DIAGNOSEKRITERIER

ME-foreningen anbefaler bruk av de internasjonale konsensuskriteriene fra 2011, alternativt de kanadiske konsensus-kriteriene fra 2003 (Canada-kriteriene).

Helsedirektoratet, gjennom nasjonal veileder for CFS/ME, anbefaler bruk av Canada-kriteriene evt. sammen med Fukuda-kriteriene, og Jasons pediatriske kriterier for barn.

Myalgisk encefalomyelitt: Internasjonale konsensuskriterier 2011 (International Consensus Criteria for M.E. – ICC-kriteriene)

Diagnosekriterier: Internasjonale konsensuskriterier for ME

Det finnes også en Internasjonal konsensusgrunnbok for helsepersonell i klinisk praksis.

Myalgic Encephalomyelitis/ Chronic Fatigue Syndrome: Clinical Working Case Definition, Diagnostic and Treatment Protocols 2003 (Canada-kriteriene)

Kliniske kriterier og forløperen til Internasjonale konsensuskriterier.

Canada-kriteriene kan lastes ned og leses på engelsk her.
Canada-kriteriene kan lastes ned og leses på norsk her.
– Oversettelsen til norsk er ved Norges ME-forening

Helsedirektoratet anbefaler bruk av Canada-kriteriene for voksne, og Jasons pediatriske kriterier fra 2006 (se under) for barn.

 A Pediatric Case Definition for Myalgic Encephalomyelitis and Chronic Fatigue Syndrome 2006

«Barnedefinisjonen» av ME. For å stille diagnosen må følgende fem klassiske symptomkategorier ved ME/CFS forekomme: Anstrengelsesutløst sykdomsfølelse; ikke-gjenoppfriskende søvn eller forstyrrelse i søvnkvalitet eller mønster; myofasciale smerter, leddsmerter, buksmerter og/eller hodesmerter; to eller flere nevrokognitive manifestasjoner, og minst ett symptom fra to av følgende tre underkategorier: 1) autonome manifestasjoner, 2) nevroendokrine manifestasjoner og 3) immunologiske manifestasjoner.

Norsk oversettelse: Les mer her.
Forskningsartikkel original: Les mer her.

New Pediatric Case Definition Helps Pediatricians Diagnose Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS)

Nye pediatriske kriterier letter diagnostikk av barn
Les mer her

Se også: Navneforvirring og kontrovers, problemstillinger og historikk

Diagnosekriterier

I videoen under diskuterer professor Leonard Jason fra DePaul University i Chicago utfordringer med de ulike kriteriene.

Hvorfor er diagnosekriterier viktige?

«Uten riktig diagnose – ingen riktig behandling».

ME mangler biomarkører som kan brukes til å stille diagnose. Samtidig finnes det også andre tilstander som kan gi utmattelse og symptomer som ligner på de som forekommer ved ME. Differensialdiagnoser kan være så forskjellige sykdommer som infeksjonssykdommer (Borrelia), autoimmune tilstander (autoimmun hypothyreose),søvnapné eller mentale tilstander (depresjon). For at hver enkelt pasient skal  få riktig behandling, må vedkommende først få riktig diagnose.

Av samme grunn er det viktig å unngå at ME blir en «sekkediagnose» der pasienter blir plassert hvis man ikke klarer å finne en annen årsak til symptomene.

Det er svært viktig å skille mellom ME og kronisk utmattelse. ME er en kompleks nevrologisk lidelse som kjennetegnes ved anstrengelsesutløst symptomforeverring/sykdomsfølelse, i tillegg til smerter, søvnforstyrrelser kognitive vansker, og immunologiske og nevrologiske symptomer, et karakteristisk symptombilde som ikke opptrer ved andre utmatelsestilstander.

Les mer her om at forskning viser at det er en distinkt forskjell mellom Myalgic Encefalopati (ME), Chronic Fatigue Syndrom (CFS) og Chronic Fatigue (CF).

De forskjellige diagnosekriteriene

Som kjent har det i løpet av de siste 25 årene vært brukt en rekke forskjellige diagnosekriterier for å sette diagnosen ME. Under har vi listet  kriteriene som har blitt brukt.

  • The CDC 1988 Criteria (Holmes)
  • Dowsett 1990 Criteria
  • The Australian 1990 Criteria (Lloyd)
  • The Oxford 1991 Criteria (Sharpe)
  • London 1994 Guidelines
  • CDC 1994 Criteria (Fukuda)
  • The Australian 2002 Guidelines
  • The Canadian Consesus Criteria 2003 (Carruthers)
  • The Emprical CDC 2005 Criteria (Reeves)
  • The Pediatric Criteria 2006 (Jason)
  • NICE 2007 Guidelines
  • Revised Version of  the Canadian Consesus Criteria 2010 (Jason)
  • International Concensus Criteria 2011 (Carruthers)
  • SEID (Institutes of Medicine)

Prevalens ved bruk av de forskjellige diagnosekriteriene har variert noe i anslag, men det er mangel på gode prevalensstudier. Flere studier viser at Canadakriteriene gir en prevalens på mellon 2 og 4 %%, Fukuda-kriteriene fra 1994 gir en prevalens på 1 – 2 %. Oxford gir høyere prevalens, opp til 4 %, men det finnes få gode studier på hvor høyt.

Begrunnelser for at ME ikke hører hjemme i kategorien MU(P)S

Les mer her