Forsikringsutbetaling etter ca 70% VMI for ME-syk ung kvinne

Det har hittil vært vanskelig å få rettferdige utbetalinger for ME-syke barn og unge under barne- og ungdomsforsikringer hvor utbetalingen er knyttet til Varig Medisinsk Invaliditet (VMI). Det har, så langt foreningen kjenner til, ikke vært aktuelle dommer på området, og familiene har vært henvist til å kjempe mot forsikringsselskapene uten støtte i rettspraksis.

Men 5.mai 2015 ble det avgitt dom i en slik sak i Oslo tingrett. Forsikrede var 18 år og hadde ved rettsprøvingen vært syk i over 10 år. Det var enighet om at Forsikrede er 100% arbeidsufør. Sum varig medisinsk invaliditet (VMI) ble ved dom fastsatt til 69,76%. Beregningen var som følger:

 

Punkt	Delinvaliditet	Beregningsgrunnlag	Redusert delinvaliditet
6.1.3	52	100	52,00
1.9.3	37	48	17,76
Sum VMI			69,76

Punktene henviser til Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell av 21.4.1997.

 

Selskapet, Sparebank1 Forsikring, valgte å anke over renteberegningen. Dette spørsmålet er nylig blitt avgjort ved forlik. Men VMI-utmålingen ble ikke anket over, så denne avgjørelsen er rettskraftig og bør kunne være til hjelp for andre ME-syke som prøver å nå frem ovenfor sine forsikringsselskaper.

Forsikrede ønsker å være anonym. Vi ber om at dette blir respektert. Advokater og leger som trenger å se dommen i forbindelse med forsikringssaker/VMI-fastsettelser kan, under løfte om å respektere anonymitetsønsket, få tilsendt en anonymisert kopi av hele dommen. Ta i så fall kontakt med ME-foreningen.

Om forsikredes funksjonsnivå, utdrag fra dommen (anonymisert):

«Konkret utarter sykdommen seg for Forsikrede på følgende vis:

Forsikrede er i dag i praksis isolert fra omgivelsene som følge av sin ME-sykdom. Hun oppholder seg stort sett i hjemmet og i store deler av dagen i sengen. På gode dager kan hun ta en 5 minutters luftetur ute, men hun blir ofte dårligere av dette. Ca. en gang per måned går hun til en venn som bor 300 meter unna og er der et par timer. Hun blir ofte dårligere i etterkant av i disse besøkene også. Hvis hun må til tannlegen eller lignende, må besøket til vennen utgå. Hun klarer ikke lenger å bli med å besøke mormor. Hun kan heller ikke være med på ferier eller andre opplevelser. Hun chatter med en venninne som også er syk, en time hver kveld. Foreldrenes oppfatning er nok at dette er i meste laget for å unngå å bli dårligere, men de lar det gå da de anser det som veldig viktig for Forsikredes mentale helse. I forhold til øvrig sosial kontakt, snakker hun litt med søsknene og mor (…), men dette må tilpasses etter … form. Et par slektninger er av og til innom familien. Hun har for tiden ingen undervisning, noe hun ikke har hatt det siste året. Hun har heller ikke klart å gjennomføre grunnskolen. Hun kan ikke snakke sammen med andre over noe lengre tid. Det vises her til samtalen sakkyndige hadde med Forsikrede i januar hvor det fremgår at hun etter kort tid ble sliten, fikk problemer med å oppfatte spørsmål slik at den sakkyndige måtte gjenta dem eller dele dem opp, og hun fikk etter hvert ordfinningsproblemer. Hun hadde også hukommelsesproblemer. Hun husket hva hun gjorde sist helg, men ikke hva som hadde skjedd uken før. Hun klarer ikke å huske detaljer fra et halvt år tilbake. Dette fikk retten i stor grad bekreftet ved Forsikredes forklaring for retten. Hun klarer å gå på toalettet, men kun å dusje ca. hver femte dag. Hun trenger hjelp med alt det praktiske i hjemmet. Hun klarer som oftest å gå ned og delta på fire måltider hver dag. Hun klarer da å hente pålegg fra kjøleskapet, smøre egne brødskiver (som er oppskåret), spise, rydde av etter seg og sette maten tilbake i kjøleskapet. Hun lager ikke middagsmåltid. Noen dager er hun så dårlig at hun må få maten brakt opp i sengen. Etter måltidene må hun hvile. Hun må minst hvile tre timer hver dag. Siden hun ikke klarer å sove, hører hun ofte på lydbok (lettfattelige i innhold, gjerne Harry Potter o.l samt andre ting hun har hørt før) for å avlede smertene. Det er en stor belastning for Forsikrede å utvide horisonten med hensyn til litteratur. Hun klarer for øvrig noe strikking, hekling, av og til å lage smykker av perler og lese enkle tekster, gjerne fan fiction som bygger på kjente historier. Disse aktivitetene må imidlertid nøye reguleres og varieres mellom. Hvis hun gjør en av aktivitetene for lenge blir hun dårligere. Smertene er merkbare hele tiden. Hun har vondt i beina, ubehag i magen og bryst, armene, hode, øyeeplene, sår hals og tett i nesen. Ofte vandrer smertene rundt i kroppen. Smertestillende hjelper ikke. Hun sliter med å få sove, både i forhold til å sovne inn og med at hun ofte våkner om natten. Hun er avhengig av melatonin for å klare å sove i det hele tatt. Hun sliter med tåkehjerne slik at hun ikke klarer å tenke, husker dårlig og det er vanskelig å forklare tankeprosesser. Læring er vanskelig. Hun mister fort tråden og faller ut hvis hun blir sliten. Hvis hun sitter med beina ned over en litt lengre periode får hun blodtrykksfall. Dette var veldig synlig i retten hvor man så at hun ble «blå» etter en kort stund og måtte få beina opp. Hun er derfor i stor grad avhengig å være i stillinger hvor hun kan ha beina opp og oppholder seg derfor mye i sengen. Det å stå oppreist er slitsomt. I retten klarte hun heller ikke å ha blikkontakt da hun snakket. Hun sliter også med regulering av kroppstemperatur slik at hun kaldsvetter mye, har klamme hender, hender og føtter er kalde og hun har problemer med å håndtere varme. Hun reagerer på støy i form av høye lyder, hvis lyd kommer fra flere steder eller er bråkete. Gode perioder beskrev Forsikrede med at hun var mindre sliten og hadde mindre vondt, generelt mindre av alle symptomer og at hun får gjort mer med mindre krefter. I gode perioder har det hendt at hun har besøkt mormor eller bakt, men hun kunne i retten ikke huske sist hun hadde en slik god periode. Det kunne heller ikke mor. Dårlige perioder beskrev hun med at hun får mer vondt, alle symptomene blir sterkere, alt er tåke og surr, hun blir sintere, hun må kun oppholde seg i sengen og aktiviteter blir kuttet ut. I forhold til smertene er det eneste som hjelper avledning. Forsikrede klarer ikke å «hvile bort» smertene. Hvilken som helst aktivitet kan medføre slik forverring hvis hun ikke til enhver tid hensyntar kroppens signaler. Mors oppfatning er at det har vært en negativ trend i Forsikredes helsetilstand de siste par årene. Dette bekreftes også av sakkyndiges observasjoner fra første samtale med Forsikrede februar 2014 til januar 2015.»