Partiene svarer om ME – stortingsvalget 2021
Stortingsvalget 2021 nærmer seg, og også denne gangen har ME-foreningen sendt ut spørsmål til partiene om deres planer når det gjelder ME-saken, og hva de tenke om bla. bevilgninger av forskningsmidler.
ME-foreningen er partipolitisk nøytral, og arbeider for å få fram en tverrpolitisk forståelse for ME-saken. Foreningen har gode kontakter og samarbeidspartnere i de fleste partiene. Foreningen mener likevel det er viktig og riktig at ME-syke blir informert om hvilket ståsted partiene har når det gjelder ME. Det er selvsagt mange andre forhold som også kommer med når man skal velge hva man stemmer på, men vi håper at denne oversikten kan være en liten hjelp når det gjelder å gjøre seg opp sin egen mening.
I skrivende stund er det noen partier som ikke har svart, vi legger ut svar fra dem så snart de foreligger.
Godt valg!
Sikre at ME-pasienter tas vel imot av helsevesenet i alle deler av landet
Mange ME-pasienter opplever fortsatt at de ikke blir tatt godt imot av hjelpeapparatet. Flere opplever at helsevesenet snarere gir dem en krenkende velkomst enn at de blir tatt på alvor. Sykdommens status er fortsatt lav, og tilfeldigheter avgjør i for stor grad om man får den hjelpen man trenger og har rett på. Helseforetakene har høyst forskjellige tilbud til utredning, diagnostisering og oppfølging av ME-pasienter.
Spørsmål: Vil partiet støtte vårt krav om at alle helseforetak skal identifisere en tverrfaglig enhet, med tilstrekkelig opplæring av ansatte, som kan tilby og koordinere utredning og diagnostisering og deretter mestringskurs og oppfølging?
Spørsmål: Hva er politikernes plan for å «heve statusen» til ME som sykdom slik at flere leger ønsker å jobbe med det?
Arbeiderpartiet:
Vi har programfestet at vi ønsker å vurdere standardiserte diagnoseforløp for sykdommer der kvinner er overrepresentert. ME er nevnt som en av disse. For å heve statusen til ME har vi i programmet et eget forslag om å få mer kunnskap inn i helseutdanninger om ME og andre sykdommer der kvinner er overrepresentert.
FRP:
Det er uakseptabelt at ME-pasienter opplever slikt når de er i kontakt med helsevesenet. Alle skal behandles med respekt fra det offentlige, og et samarbeid med pasienter er avgjørende for at det blir et godt behandlingsresultat.
Fremskrittspartiet bidro mens vi satt i regjering til opprettelsen av Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL), som skal ivareta en nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor ME og andre sammensatte symptomlidelser. Vi mener det er viktig å samle den beste kompetansen på ett sted. De skal formidle ny kunnskap ut til alle ledd i behandlingskjeden gjennom undervisning, kurs og utdanning. Vi tror at det vil bidra til at kvaliteten på utrednings-, behandlings- og det arbeidsmessige rehabiliteringstilbudet til personer med ME bedres i hele landet.
FrP har ikke utarbeidet noen plan for at flere leger skal ønske å jobbe med ME, men vi er mottakelige for innspill på hvilke tiltak som kan settes i gang for å sikre dette.
KRF:
Vi har ikke tatt stilling til de konkrete spørsmålene dere stiller her, men vi mener det er behov for mer forskning på feltet slik at flere kan vite mer om hvordan vi best sikrer at ME-pasientene får god behandling.
MDG:
De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve enten sykdom, funksjonstap eller skader. De Grønne mener det er viktig å beholde et sterkt offentlig helsevesen for å sikre likeverdige helsetjenester. MDG vil innføre helhetlige forløp for flere sykdommer og unngå at mennesker blir kasteballer mellom dagens ulike nivåer. Vi har ikke vedtatt politikk for å sikre en tverrfaglig enhet, men har et mål om å styrke pasientbehandlingen ved å la spesialutdannet helsepersonell bruke mer tid på pasientbehandling, evaluere samhandlingsreformen og utrede muligheten for ett nivå i helsetjenesten innenfor avgrensede områder. De Grønne vil bedre tilgangen på gode rehabiliteringssteder, for de som kan ha nytte av det, med sunn mat, godt kvalifiserte ansatte, godt utstyr og naturområder for restitusjon.
MDG mener at kroniske lidelser har blitt alt for lavt prioritert i dagens helsevesen, og at et grønnere helsevesen skal innebære et løft for kronikerne både når det gjelder behandling, forskning og kompetanseheving i helsesektoren. Kroniske lidelser er både en stor belastning for enkeltmennesket, men de innebærer også at resten av samfunnet mister medmennesker fra aktiv deltakelse i samfunnet.
MDG vil senke press og stress i helsesektoren sånn at utredning og behandling kan få mer oppmerksomhet. Vi vil derfor utrede alternativ organisering av spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i å fjerne eller endre foretaksmodellen og sikre en god kombinasjon av faglig ledelse og politisk styring. De Grønne vil endre finansieringssystemet ved å minske innslaget av stykkprisfinansiering. Videre vil vi øke antallet leger i spesialisering (LIS1) med to hundre årlig i stortingsperioden for å dekke behovet for spesialister i både sykehusene og primærhelsetjenesten. MDG har altså fokus på å gjøre helsevesenet mindre presset, noe som kan gi mer rom til å prioritere de mindre dramatiske og akutte sykdommene/skadene.
Med flere leger i spesialisering vil forhåpentligvis også flere sykdommer få nødvendig oppmerksomhet.
SV:
SV har ved en rekke anledninger løftet situasjonen for ME-syke, både i Stortinget og utenfor, og det vil vi fortsette å gjøre. Samtidig vil vi sikre at det er nok midler til forskning slik at vi legger til rette for ny og oppdatert kunnskap.
Venstre:
Venstre mener det er viktig å forbedre tilbudet til ME-pasienter. I regjering har vi prioritert utvikling av tverrfaglige behandlingstilbud, pakkeforløp og mer forskning. Vi er også åpne for å se på om alle helseforetak burde ha en tverrfaglig enhet til å koordinere utredning og diagnostisering, dersom det bidrar til bedre ressursbruk og bedre og mer effektiv hjelp for pasientene.
Rødt:
Dette er et krav vi kan støtte. Rødt ønsker å bygge ut spesialisthelsetjenesten, sikre flere godt utdannede innen alle fagfelt slik at det kan jobbes mer tverrfaglig innen alle felt på sykehusene.
Rødt stiller seg bak alle tiltak som gjør at de med kroniske sykdommer møter den kompetansen og respekten de har krav på. Vi har ingen konkrete planer ift ME-pasientene, men på det generelle nivået tror vi mye er oppnådd gjennom å avvikle helseforetaksmodellen som legger opp til å drive sykehus som butikk, og gå over til en forvaltningsmodell. Gjennom god rammefinansiering og å skille investeringer fra drift så blir arbeidsdagen til alle ansattegrupper på sykehusene målrettet mot pasientbehandling og ikke opptatt av at det skal spares på drift i underbemannede avdelinger.
Høyre:
Høyre kan ikke detaljstyre hvilke typer enheter helseforetakene skal sette ned for ulike typer sykdommer. Men er enige i at vi må ha bedre kunnskap om og koordinering for ME-syke.
Høyre mener at alle pasienter skal møtes med høy faglig kvalitet og profesjonalitet. Alle pasienter skal tas på alvor når de oppsøker helsetjenesten. Høyre ønsker at de forskjellige delene av helsetjenesten skal jobbe godt sammen slik at man som pasient opplever god behandling, uavhengig av helseplage.
ME som en nevrologisk diagnose
I de nye diagnosekriteriene ICD-11 definerer WHO ME som en nevrologisk sykdom og krever at ME kun får en diagnose. Norsk helsevesen har så langt ikke vært villig til å plassere ME under en bestemt medisinsk disiplin, men det har vært diskutert å plassere det under indremedisin.
Spørsmål: Vil dere støtte vårt krav om at en bestemt medisinsk disiplin gis ansvaret for dette arbeidet?
Arbeiderpartiet:
Per i dag har ikke Arbeiderpartiet politikk på hvilken medisinsk disiplin som skal gis et slikt ansvar.
FRP:
Det har ikke FrP tatt stilling til.
KRF:
Det har vi ikke tatt stilling til, men vil lytte til faginstansene når vi ev. skal gjøre det.
MDG:
MDG erkjenner at det har vært forsket alt for lite både på ME og andre kroniske lidelser og at dette, sammen med stigma fra samfunnet forøvrig, har gjort at utmattelseslidelser ikke har blitt godt nok definert og kategorisert i norsk helsevesen. På sikt må en bestemt medisinsk disiplin gis ansvaret, men i dagens situasjon er det fortsatt slik at forskning og kompetanse har kommet såpass kort at det er stor risiko for at mange med ME enten ikke får diagnose eller blir diagnostisert med en annen lidelse og at pasienter med andre lidelser kan bli fortalt de har ME.
SV:
SV mener vi som hovedregel bør lytte til WHO og støtter å gode og tydelige diagnosekriterier i ICD-11
Venstre:
De siste årene har flere medisinske disipliner begynt å forske mer på ME. Venstre støtter at ME burde bli plassert under en bestemt medisinsk disiplin, dersom det øker vår forståelse for sykdommen og måter man kan forebygge og behandle. Det viktigste er at det gjøres nok forskning på sykdommen på en måte der man dekker alle momenter ved ME-sykdommen og som gir mest effektiv helsehjelp.
Rødt:
Rødt har som parti ikke tatt stilling til dette, men jeg ser det som et rimelig krav.
Høyre:
Dette må bestemmes av fagfolk, ikke et politisk parti.
Fortsatt støtte til ME-forskning
For å løse ME-gåten og finne effektiv behandling mot sykdommen, er det helt avgjørende med forskning av god kvalitet, gjort på en pasientgruppe definert gjennom smale ME-kriterier. Forskningsrådet utlyste i 2016 30 millioner kroner til såkalt behovsidentifisert forskning på ME («Behov-ME»), hvor et brukerpanel satt sammen av pasienter og behandlere vurderte søknadenes nytteverdi. Slike programmer i Forskningsrådet får ofte en oppfølger i en fase 2.
ME-foreningen mener dette var et godt tiltak, men at det trengs en kontinuerlig innsats i årene som kommer. Vi mener det er behov for øremerkede midler til ME-forskning tilsvarende 50 millioner hvert år i årene som kommer.
Spørsmål: Vil partiet sikre at ordningen med øremerkede midler til ME- forskning via Forskningsrådet blir videreført, først som et BEHOV-ME 2 og deretter at beløpet økes årlig?
Arbeiderpartiet:
Vi har foreslått at det legges fram en strategi for kvinners helse, som innebærer styrking av forskning på ME. Vi har ikke tatt stilling til spesifikk modell for slik forskning, utover at vi i årets alternative budsjett ønsket å øke midlene med ytterligere 5 millioner over det som allerede ligger der. Forskningen på feltet er viktig og bør videreføres.
FRP:
FrP vil styrke det offentliges støtte til og rammevilkårene for medisinsk forskning og utvikling i Norge. Hvilke forskningsprosjekt som prioriteres gjøres ut fra faglige vurderinger, og vi har ikke tatt stilling om hvordan midlene skal fordeles.
KRF:
Dette må vi komme tilbake til i det konkrete budsjettene, men at det er et generelt behov for mer forskning er det ingen tvil om.
MDG:
MDG er generelt positive til å støtte forskning og har i arbeidsprogrammet at vi vil styrke forskningen på helsefronten og spesielt kvinnehelse. Mange av de sykdommene det er forsket lite på er kroniske sykdommer med komplekse symptombilder som desverre kvinner oftere er rammet av. Vi er både positive til behovsidentifisert forskning, men også en bredere forskning på kroniske lidelser.
SV:
SV vil støtte en videreføring av forskningsmidler på ME
Venstre:
Venstre har vært med på å prioritere forskning på ME i regjering. Vi har ingen planer om å kutte bevilgninger til forskning. Selv om forskningsaktiviteten har økt de siste årene, er det fremdeles er stort behov for å få bedre kunnskap om CFS/ME. Det er derfor viktig at forskere benytter seg av de mulighetene som finnes når det utlyses forskningsmidler på området. Venstre har, i regjering, prioritert forskning på disse tilstandene gjennom særskilte føringer til Norges forskningsråd og helseregionene. I regjeringsplattformen er det et eget punkt om å styrke helseforskningen, særlig på kroniske sykdommer og utmattelsessykdommer.
Rødt:
Rødt går generelt inn for å øke forskningsinnsatsen på bredt spekter i samfunnet og har lagt inn økte midler til det. Det er naturlig at på områder der det er forsket og finnes viktige resultater å bygge videre på så er det viktig at forskningen fortsetter. Kravet støttes.
Høyre:
Langvarige utmattelsestilstander (CFS/ME) er en sykdom som forskere vet lite sikkert om. Det er for eksempel usikkerhet om hva som gjør at noen blir rammet. Regjeringen har sørget for å prioritere forskning på disse tilstandene – både forskning i regi av Norges forskningsråd og klinisk forskning i helseforetakene. I tillegg til forskning som gjøres her hjemme, er Norge også aktør i det internasjonale forskningssamarbeidet for å gi et godt tilbud til pasienter med denne tilstanden. Høyre vil fortsette å prioritere midler til forskning, og mener det fortsatt er behov for forskning på dette feltet.
De aller sykeste
ME-pasienter i kategorien alvorlig/svært alvorlig er så syke at de ikke er mobile, og er for dårlige til å komme til en poliklinikk eller et sykehus.
Spørsmål: Når pasienten er for syk til å transporteres, har de ikke da rett på tilsyn og hjelp fra alle nødvendige typer helsepersonell? Hvordan vil partiet sikre dette?
Spørsmål: Kan partiet gå inn for øremerkede midler til ambulerende hjemme-service slik at vi også når de pasientene som er for dårlige til å komme til en poliklinikk eller sykehus?
Arbeiderpartiet:
Arbeiderpartiet er for å øke bruken av hjemmesykehus og avstandsoppfølging, og vil lage finansieringsordninger som støtter dette. Flere pasientgrupper burde få tilbud om god ambulerende hjemmebehandling, istedenfor å måtte komme til sykehuset.
FRP:
Pasienter med behov for langvarige tiltak fra ulike hjelpeinstanser har rett til å få utarbeidet en individuell plan for å sikre at helheten blir ivaretatt.
Gode kommunale helse- og omsorgstjenester skal ikke være avhengig av kommunens økonomi og vi mener kommunene skal fratas muligheten til å nedprioritere dette viktige området. Derfor vil FrP flytte finansieringsansvaret vekk fra kommunene og over til staten. Bemanningen og kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene må økes, slik at alle som har behov for hjelp lokalt får det.
KRF:
Alle skal motta god hjelp når de trenger det, også dersom det er nødvendig at behandlingen gis hjemme. Vi ønsker å heve primærhelsetjenestens status. Øremerking på konkrete tiltak må vi komme tilbake til i konkrete budsjetter, men vi ønsker at flere skal kunne få god behandling hjemme.
MDG:
De Grønne mener at omsorgstilbudet skal tilpasses den enkelte, ikke standardiseres. Syke, skadde og andre med omsorgs- eller rehabiliteringsbehov skal møtes med verdighet og respekt og gis reell innflytelse over egen hverdag. MDG vil innføre en tidskontoordning for hjemmetjenester til uføre slik at de i større grad kan styre sin egen hverdag ut fra egne behov.
MDG vil at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal fullfinansieres av staten. Vi vil også at BPA-tilbudet skal være universelt og ikke avgjøres av alder, kjønn eller postadressen til de som trenger ordningen. BPA-tilbudet bør ikke være avhengig av antall timer assistansebehov, alder, kjønn eller postadressen til brukeren, og midlene til BPA skal følge brukeren. De Grønne mener at fritid og samfunnsdeltagelse skal vektlegges like mye som primære behov i tildelingen av BPA-timer.
SV:
SV vil gå inn for å gjøre det enklere for sykehusene å følge opp folk hjemme, og gå inn for midler til dette. Dette vil komme både ME-pasienter og andre til gode.
Venstre:
Venstre mener at pasienter skal møte et helsevesen som ser hver enkelt pasient, og et system som ikke er for rigid. Mobile helsetjenester som utføres utenfor sykehusene er ressurs- og tidskrevende. Venstre mener likevel at vi må jobbe for å tilby bedre og fullverdige oppfølging av pasienter som ikke er lett flyttbare.
Om pasienter er for dårlig til å reise er det nødvendig at man får hjelp der man er. Derfor må ME-pasienter, i likhet med andre pasienter som ikke er lett flyttbare til sykehus eller lege, få hjelp fra ambulerende hjemme-service. Slik det jobbes, både i helseforetakene og i primærhelsetjenesten, blir det økt bruk av oppfølging av pasienter hjemme. Økt bruk at velferdsteknologi og mobile tjenester har Venstre jobbet for lenge, det er naturlig at vi gir klare føringer til helseforetakene om å utvikle mobile tjenester, noe som i tråd med vårt mål om skape pasientens helsetjeneste.
Rødt:
Hjelp til tilsyn og hjelp er ubestridelig. I mange tilfeller er det kommunehelsetjenesten som må stille opp dersom bruker har valgt å bo i sitt hjem. Rødt har gjennom vårt økonomiske opplegg styrket kommuneøkonomien slik at det skal kunne ble etablert flere tverrfaglige team i kommunene med for eksempel både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Rødt ønsker samme type tverrfaglige team på omsorgssentrene dersom det er et bostedsvalg. Videre er vår driftsmodell for sykehus slik at liggetiden kan tilpasses behovet, pasienter er ikke utskrivningsklare før situasjon og ikke økonomien tilsier det.
Ang. Ambulante team: Dette må vi se nærmere på, men i utgangspunktet tenker vi at opplegget vårt for kommunehelsetjenesten skal være tilstrekkelig. Et alternativ kan være å bruke ordningen med brukerstyrt assistanse (BPA)
Høyre:
Alle pasienter har rett på skikkelig behandling, også når de er for syke til å transporteres. Hvordan dette skal gjøres rent konkret er ikke noe politkere kan vedta, utover at vi mener transport skal skje skånsomt og forsvarlig, og tilpasset pasienten som trenger hjelp.
Dette er et område hvor statlig og kommunalt ansvar går litt om hverandre. Høyre mener at tjenester som av ulike grunner må ytes i hjemmet naturlignok skal være finansiert, men dette gjøres innenfor sykehusenes/kommunenes gjeldende budsjetter.
Skole og utdanning
Barn og unge med ME trenger bedre tilrettelegging av undervisningen med mulighet for bruk av teknologiske hjelpemidler av ulik type, fjernundervisning, hjemmeundervisning etter hva eleven kan gjøre seg nytte av. En mer fleksibel eksamensform er også på sin plass og det må være mulig å få ordnet en oppdelt eksamensform for de som bare klarer 2,5 timers økter.
Spørsmål: Støtter partiet styrking av retten til tilpasset undervisning i grunnskole og videregående skole?
Arbeiderpartiet
Den norske skolen skal gi alle elever tilpasset opplæring . Det betyr at opplæringen skal være tilpasset og reelt tilgjengelig for alle elever, uansett behov. Mange elever møter skolebygg, uteområder, hjelpemidler og en skolehverdag som ikke er tilpasset dem, og i verste fall bidrar til frafall. Å ha gjennomført videregående opplæring blir stadig viktigere for å komme inn i arbeidslivet og få fast jobb. Tettere og bedre tilpasset opplæring er et av de viktigste grepene vi kan gjøre i skolen for at flere kan gjennomføre, derfor vil Arbeiderpartiet ansette flere lærere, satse mer på tidlig innsats og gi ungdom i videregående tett og tilpasset oppfølging. Vi vil også sette rådgivningstjenesten i stand til å gi bedre veiledning til elever med funksjonsnedsettelser og kreve at læremidler og eventuelle hjelpemidler må være tilgjengelig og tilpasset den enkelte elevs funksjonsnivå.
FRP:
Ja, Frp har programfestet at det må legges til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne ta utdanning og arbeide slik at den enkelte får realisert sine evner. Utdanningssystemet bør i større grad ta hensyn til at elever er ulike og har ulike evner og behov. Skoleeier skal ha plikt til å sikre elever med spesielle behov nødvendige hjelpemidler.
KRF:
For oss er det viktig at alle elever mottar god undervisning, som er tilpasset deres situasjon. En god skole tar alle barn på alvor og ser dem som hele mennesker.
MDG:
På papiret har alle elever rett på tilpasset opplæring, men i praksis opplever mange foreldre å måtte bevise behovet ganske grundig. En god skole tar vare på barnas nysgjerrighet og læringslyst gjennom variasjon i pedagogiske virkemidler og ved å se hvert enkelt barns forutsetninger og behov. De Grønne vil redusere omfanget av testing og målstyring, sikre lærerne faglig handlingsrom og mest mulig tid til elevene.
MDG vil styrke retten til medvirkning i egen skolehverdag for elever med nedsatt funksjonsevne. Vi ønsker å sikre bedre mulighet for individuell vurdering i regelverket om fraværsgrensa. MDG vil gjennomføre forsøk med alternativer til dagens eksamen i grunnskolen og videregående, med mål om en sluttvurdering som bedre representerer kompetansen som er oppnådd og tilrettelegger for varierte arbeidsmåter.
Et godt, inkluderende læringsmiljø er både viktig i seg selv og som forutsetning for læring og utvikling. De Grønne vil sørge for at vi har nok lærere og går mot forslag om obligatorisk heldagsskole. Vi støtter prøveprosjekter i ungdomsskolen og videregående med oppstart senere på dagen. Vi vil at skolen fra første til fjerde trinn i hovedsak skal være leksefri.
SV:
SV mener skoleøkonomien må styrkes, og at retten til tilpasset undervisning er en viktig del av behovet for økt tilrettelegging.
Venstre:
Ja. Venstre mener at skolen må gjøres mer fleksibel slik at elever i grunnskolen og VGS får opplæring tilpasset seg selv og sine forutsetninger. Elever som ikke har mulighet til å delta fullt ut i undervisningen må tilbys alternativer, og må sikres rett og reell mulighet til å delta på det man har kapasitet til.
Rødt:
Ja
Høyre:
For Høyre er retten til tilpasset undervisning avgjørende. Alle elever er ulike og har ulike behov. Skolen skal gi alle elevene de kunnskapene de trenger for å kunne skape seg den fremtiden de selv ønsker, og tilpasset opplæring er avgjørende for dette.
Økonomi
Mange ME-syke pasienter har i dag alvorlige økonomiske utfordringer og trenger forbedringer i alt fra en forbedret pleiepengeordning, en forutsigbar støtteordning for de som står utenfor arbeid og en forsvarlig familieøkonomi.
Videre må NAV opprustes til den grad at hver enkelt klient får oppfylt sine behov uten at ventetiden går ut over egen helse. Lang saksbehandlingstid fører i mange tilfeller til en negativ effekt på personlig økonomi og helse.
Spørsmål: Kan partiet sikre for at dagens støtteordninger fortsetter og forbedres for denne pasientgruppen?
Spørsmål: Vil partiet sørge for at NAV har tilstrekkelig og forbedret kapasitet til å møte kronisk syke, i påvente av diagnose/saksbehandling?
Arbeiderpartiet:
Arbeiderpartiet vil snu utviklingen vi har sett under dagens regjering med usosiale kutt som rammer svake og syke. Uten å ta konkret stilling til enkeltdiagnoser ønsker AP å styrke ordningene for personer med nedsatt arbeidsevne eller uførhet.
Arbeiderpartiet mener også at Navs kapasitet til å følge opp sine brukere må styrkes. Etter mange år med ostehøvelkutt er det ikke nok veiledere og saksbehandlere i Nav til at brukerne kan møtes og følges opp på en god måte.
KRF:
Vi ønsker å styrke flere av dagens støtteordninger. Det er viktig at saksbehandlingen er effektiv slik at lang ventetid ikke blir en ekstra belastning for personer i en allerede sårbar situasjon.
MDG:
MDG vil jobbe for at omsorgsstønad blir regnet som en stønad og ikke som lønn og skal være en skattefri ytelse på lik linje med barnetrygd og hjelpestønad. Vi trenger å kartlegge mulighetene for å få omsorgsstønad og utrede rettighetsfesting av omsorgsstønad. Vi vil fastsette en nasjonal minstenorm for sosialstøtte som skal fungere som en garantert minsteinntekt og ikke forutsette salg av eiendeler og lignende.
MDG vil også utrede ordninger for borgerlønn tilpasset norsk kontekst og gjennomføre pilotforsøk for å samle erfaringer om virkning og innretning, noe som vil kunne eliminere mye av problemet med saksbehandlingstider.
MDG vil bedre NAVs tilgjengelighet overfor brukerne gjennom utvidede telefon- og åpningstider, og opprettholdelse av antall NAV-kontorer. Vi vil også styrke saksbehandlingskapasiteten i NAV, sørge for etterutdanning og økt bemanning for å sikre en forsvarlig og effektiv behandling. De grønne vil også innføre en ordning der ventetid for behandling blir trukket fra perioden med arbeidsavklaringspenger.
SV:
Å styrke rettighetene i NAV-systemet er en kampsak for SV, og vi har i perioden vi har vært gjennom bidratt til å sikre pleiepengeordningen noe og jobbet hardt for de andre ordningene. Dette vil vi fortsette å jobbe for.
Spørsmål: Vil partiet sørge for at NAV har tilstrekkelig og forbedret kapasitet til å møte kronisk syke, i påvente av diagnose/saksbehandling.
Ja, SV vil jobbe for å styrke NAV slik at de har nødvendig kapasitet. Vi vil også jobbe for å forbedre og forenkle ordningene i NAV-systemet.
Venstre:
Ja, Venstre sørget for at vi fikk en god pleiepengeordning da den ble behandlet på Stortinget. Vi vil ha gode og forutsigbare støtteordninger for alle som har behov for det. Vi vet det kan ta lang tid å avklare ME-pasienter, og vi vil i større grad ansvarliggjøre NAV og helsevesenet for å få avklart pasienter med tanke arbeid eller trygd og sikre at pasienter ikke mister inntekt under avklaring. Vi vil derfor innføre et pakkeforløp for uavklarte pasienter som er på AAP og stille strengere krav til offentlige myndigheter. Venstre vil også legge til rette for at pårørende som har tunge omsorgsbyrder, skal gis gode og fleksible ordninger, slik at det er mulig for pårørende å fortsette i jobb og også kunne ivareta egen helse og livskvalitet.
Ja, for Venstre er det viktig at NAV har god nok kapasitet til å møte kronisk syke. Det er viktig å få tidlig hjelp, slik at man kan gi effektiv behandling og forhindre varig sykdom.
Rødt:
Alle pasientgrupper trenger gode ordninger. Rødt har lagt opp til en mer universelt utformet støtteordning som når alle pasientgrupper med kroniske sykdommer.
Spørsmål: Vil partiet sørge for at NAV har tilstrekkelig og forbedret kapasitet til å møte kronisk syke, i påvente av diagnose/saksbehandling?
Ja. Rødt ønsker at flere av de spesialiserte helsearbeiderfagene er representert i tilstrekkelig på NAV-kontorene slik at alle pasientgrupper møtes av kompetent personale.
Høyre:
Høyre vil bevare sykelønnsordningen. Vi har ikke programfestet støtteordninger per pasientgruppe, men vi mener at velferdssamfunnet skal være mye for dem som trenger det mest. Høyre har vært og er en pådriver for å gjøre nødvendige endringer som målretter sosiale ytelser bedre, og endringer som gir raskere og tettere oppfølging av de som faller utenfor.
Høyre går til valg på å sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får rask og tett oppfølging for raskere å kunne avklares for arbeid, aktivitet eller nødvendig inntektssikring ved uførhet. Vi vil også sikre en sikre enda tettere oppfølging av AAP-mottakere, spesielt de unge.
