LDN – LAVDOSE NALTREKSON
Naltrekson er en opioid-agonist, og er godkjent for behandling av rusavhengighet. I lave doser kan legemidlet se ut til å ha en anti-inflammatorisk effekt i nervesystemet, gjennom påvirkning a mikrogliaceller.
Det foreligger lite forskning på LDN og ME. I det hele tatt finnes det lite forskning på både LDN og ME. Bruken av medikamentet baserer seg i stor grad på pasientutsagn, med de problemer det medfører. Se ME-foreningens nettside ang. vitenskapelig dokumentasjon.Mangelen på forskning har sammenheng med at medikamentet er billig og at patenten er utløpt. Kliniske studier er dyre, og det ville ikke vare seg fr et legemiddelfirma å gjennomføre en studie. Skal det skje studier, må det bli med offentlige midler.
Dokumentasjon
På nettsiden LDN.no ligger det en oversikt over den forskningen som er foretatt på LDN. Det finnes en liten, men god studie fra Stanford, som indikerer at LDN kan gi bedret livskvalitet i form av mindre smerter og bedre humør for pasienter med fibromyalgi. Det finnes også en liten studie som indikerer at LDN har postiv effekt på den autoimmune tarmsykdommen Crohns.
Norske pasienter på LDN trappet ned andre medisiner
En serie case-beskrivelser viser effekt av LDN på ME.
Alle disse studiene gir indikasjoner på at LDN gir symptomlindring. Studiene indikerer også at det er et medikament med få bivirkninger. Ut over disse studiene er det mangel på god dokumentasjon.
I en artikkel på Sciensedaily.com, beskrives in vitro forskning som gir en indikasjon på hvorfor LDN teoretisk kan ha virkning på autoimmune sykdommer.
Pasienterfaringer
Foreningen er kjent med at personer med ME rapporterer effekt av LDN, men dette underbygges ikke av forskning. Bruken av LDN er eksperimentell, og foreningen oppfordrer alle til å diskutere evt. bruk av medikamentet med sin lege.
Legemiddelverket har laget en kort uttalelse om LDN. Der heter det blant annet:
Risikoen for alvorlige bivirkninger direkte relatert til lavdose naltrekson anses som liten. Risikoen vil først og fremst være knyttet til manglende effekt på den underliggende sykdom.
En artikkel i Tidsskriftet «Naltrekson – høye forventninger til lave doser» innledes slik:
Opioidantagonisten naltrekson hevdes å hjelpe mot både kreft, autoimmune sykdommer og hivinfeksjon i lave doser. Selv om enkelte studier på multippel sklerose og Crohns sykdom tyder på at en viss effekt ikke kan utelukkes, gir forskningen ikke grunnlag for å anbefale slik behandling ved noen sykdommer. Hvis det viser seg at midlet har effekt ved noen av disse tilstandene, vil det være et behandlingsalternativ som kan gi betydelige økonomiske innsparinger.
Lenke til et nyhetsinnslag om LDN på TV2
Ny forskning på trappene
Det bugner ikke akkurat av studier ennå – men noe har kommet:
Den finske legen Olli Polo har gått gjennom journalene til 2018 pasienter med ME-diagnose som fikk LDN mellom 2010 og 2014. 73 % av pasientene rapportere en form for bedring, og Polo konkluderer med at her bør det utføres større kliniske studier.
Australske forskere har lenge sett på kalsiumreseptorer på cellene, og mener forstyrrelser i disse reseptorene kan være årsaken til ME. De har gjort en studie i laboratoriet der de finner at Naltrekson hjelper på funskjonen til kalsiumreseptorene.
I Amerikahar Jarred Younger lenge vært interessert i LDN, og her forteller han Cort Johnson om sine tanker rundt LDN og om hva han håper å gjøre av studier.
