En betydelig andel av dem som ikke har kommet seg seks måneder etter en Covid-19 infeksjonen har et symptombilde som er til forveksling likt ME, og tilfredsstiller diagnosekriteriene for ME. Covid kan imidlertid også gi en rekke andre senskader.

ME-diagnosen stilles på bakgrunn av et gjenkjennelig symptombilde, og fravær av annen sykdom som forklarer symptomene. Vi kjenner til at både kyssesyke, parvovirus, influensa og andre infeksjoner kan være triggere for ME. Det ser imidlertid ikke ut til at det er større sjanse for å få ME etter Covid 19 enn etter andre sykdommer, som influensa. Risiko for senskader ser imidlertid til å øke for hver gang man opplever en Covid 19 infeksjon.

Omtrent halvparten av dem som får senskader etter covid 19  tilfredsstiller diagnosekriteriene for ME, med utmattelse, PEM, søvnvansker og muskel- og leddsmerter. Denne artikkelen fra Yale Medicine gir en oversikt over likheter og ulikheter mellom long covid og ME.  En annen studie finner de samme undergruppene, basert på symptombilde, i både ME og long covid. Også andre studier har gjort de samme funnene ved ME og long covid, men man kjenner ennå ikke til alle sykdomsmekanismene bak. Det er også fullt mulig at det finnes undergrupper, ikke basert på trigger, men på underliggende mekanismer.

Vi tror at det i tiden fremover kommer til å være noe tilfeldig hvilken diagnose man vil få, enten det er ME eller Long Covid. Long Covid forutsetter en positiv test, men siden svært få tester seg lenger, vil færre vite hva slags infeksjon de hadde før ME-symptomene kom, og det vil være mer nærliggende å gi en ME-diagnose.

Uansett forutgående infeksjon – alle er velkommen i ME-foreningen. Alle pasientene opplever de samme utfordringene, og ME-foreningen arbeider aktivt for å bedre vilkårene for denne gruppen.