Webinar med advokat Anthony Caffrey fra Legalis: Hvilken informasjon trenger NAV, og hvordan fremskaffer du den?

I desember 2025 holdt ME-foreningen et webinar med Anthony Caffrey fra Legalis, der han gikk gjennom hvilke typer informasjon NAV legger vekt på, og hvordan brukere best fremskaffer den informasjonen NAV ønsker.

Du kan se videoen over.

Caffrey hadde ikke en presentasjon, men snakket på bakgrunn av notater, som han har latt oss få lov til å dele.

Overordnet tema og formål

  • Tema: hvilken dokumentasjon ME-syke trenger for å ivareta fremtidige rettigheter
  • Hovedfokus: hva som må gjøres tidlig for å stå sterkere i NAV- og forsikringssaker senere
  • Gjentakende utfordring i praksis:
    • medisinsk dokumentasjon er ofte feil, mangelfull eller for sen
    • funksjon er utilstrekkelig beskrevet
  • Utbredt misforståelse:
    • NAV og forsikringsselskaper har ikke automatisk tilgang til pasientjournal
    • relevant informasjon må aktivt deles
  • Konsekvens:
    • saker kan bli feil vurdert allerede fra start, særlig i NAV-saker og ung ufør-saker

Diagnose gir ikke rettigheter i seg selv

  • Sykdom eller diagnose gir ikke automatisk rett til ytelser
  • Rettigheter utløses først når sykdom:
    • gir redusert funksjon
    • og denne funksjonsnedsettelsen påvirker evnen til inntektsgivende arbeid
  • Folketrygdloven:
    • kompenserer for tap av arbeidsevne og inntekt
    • ikke for det å være syk i seg selv
  • Eksempler på vilkår:
    • sykepenger: minst 20 % nedsatt arbeidsevne (gradert)
    • AAP: som hovedregel minst 50 % nedsatt arbeidsevne
  • Diagnose sier ofte lite om faktisk funksjon:
    • samme diagnose kan gi svært ulik arbeidsevne
  • Det avgjørende er:
    • hvor mye funksjon og arbeidsevne som er tapt
    • og hvordan dette er dokumentert

Funksjon som kjernebegrep (NAV og forsikring)

  • NAV vurderer:
    • arbeidsevne og evne til inntektsgivende arbeid
  • Forsikringsselskaper vurderer:
    • faktisk og fremtidig inntektstap
    • varig medisinsk invaliditet (VMI), basert på funksjonstap
  • VMI:
    • fastsettes gjennom skjønn
    • avhenger av dokumentert funksjonsnedsettelse, ikke diagnose
  • Konsekvens:
    • mangelfull funksjonsdokumentasjon gir høy risiko for avslag

Vanlige svakheter i legeerklæringer

  • Legeerklæringer fokuserer ofte på:
    • diagnose og medisinske funn
    • behandling og utredning
  • De mangler ofte:
    • konkret beskrivelse av daglig funksjon
    • praktiske konsekvenser i hverdags- og arbeidsliv
  • Årsak:
    • legens primære rolle er behandling, ikke rettighetsvurdering
    • funksjon kartlegges sjelden systematisk uten tydelig bestilling
  • Resultat:
    • sentral dokumentasjon for NAV og forsikring mangler

Hva legeerklæringer bør inneholde – tidlig i forløpet

Grunnleggende funksjonsbeskrivelse

  • Søvn:
    • hvor lenge man sover om gangen
    • behov for hvile på dagtid
  • Personlig funksjon:
    • hygiene, påkledning, forflytning
  • Hverdagsoppgaver:
    • matlaging, handling, husarbeid
    • hvem som utfører disse oppgavene
  • Aktivitet og tålegrenser:
    • hva som utløser symptomforverring
    • hvor mye aktivitet som tåles

PEM (post-exertional malaise)

  • Utløsende faktorer
  • Tåleevne før PEM
  • Varighet av PEM
  • Om man returnerer til tidligere funksjonsnivå

Sykdomsutvikling

  • Eventuell varig symptomforverring:
    • hva som utløste den
    • sammenheng med arbeid eller tiltak
  • Svingninger over tid:
    • dag-til-dag
    • måned-til-måned
    • langsiktige endringer

Hva legeerklæringer bør inneholde – over tid

  • Sammenligning med tidligere funksjon:
    • hva er konkret annerledes siden sist
  • Fokus på faktiske endringer:
    • ikke subjektiv opplevelse alene
  • Bedring:
    • må være påviselig og funksjonell
  • Forverring:
    • bør beskrives konkret og tidsfestet
    • gjerne med forklaring på årsak
  • Forsiktighet med prognoser:
    • optimisme bør baseres på faktisk dokumentert bedring
    • ikke på håp

Arbeid, tiltak og prognose

  • Lege bør:
    • beskrive realistiske alternative arbeidsmuligheter
    • vurdere om ytterligere tiltak er medisinsk forsvarlige
  • Viktig:
    • dokumentere resultat av tidligere arbeidsforsøk
    • forklare hvorfor nye forsøk evt. frarådes
  • Sen dokumentasjon:
    • kan svekke troverdigheten i frarådinger

Dokumentasjonsansvar overfor NAV og forsikring

  • Utgangspunkt:
    • NAV og forsikringsselskaper vet ingenting før dokumentasjon sendes
  • Den enkelte har:
    • aktiv dokumentasjonsplikt
  • Anbefalt å sende:
    • full pasientjournal fra fastlege(r)
    • relevante epikriser
    • dokumentasjon fra arbeidsgiver (tilrettelegging, forsøk)
    • kommunale vedtak
  • Prinsipp:
    • dokumentasjon bør sendes komplett og usladdet
    • selektiv tilbakeholdelse kan få alvorlige konsekvenser

Supplerende dokumentasjon ved mangelfulle legeerklæringer

  • Særlig viktig i:
    • ung ufør-saker
    • VMI-vurderinger
  • NAV legger økende vekt på:
    • objektiv dokumentasjon fra helsepersonell
  • Mindre vekt på:
    • vurderinger fra tiltaksarrangører uten medisinsk kompetanse
  • Forsikringsselskaper:
    • tolker ofte fragmentert funksjonsinformasjon i disfavør av kunden

Kommunal funksjonskartlegging som verktøy

  • Søknad om kommunale tjenester (f.eks. BPA) kan være strategisk nyttig fordi det skaper dokumentasjon som kan brukes ovenfor NAV og forsikring
  • Man bør søke selv om man egentlig ikke har tenkt å ta imot et tilbud, og selv om f.eks familie uansett gjør det man søker hjemmehjelp/BPA til
  • Kommunen er forpliktet til å:
    • gjennomføre grundig funksjonskartlegging
  • Kartleggingen gir:
    • detaljert dokumentasjon av daglig funksjon
  • Relevante områder:
    • ADL-funksjoner
    • instrumentelle aktiviteter
    • mobilitet og fysisk funksjon
    • kognitiv funksjon
    • psykososial funksjon
    • samlet livssituasjon og pårørendebelastning
  • Denne dokumentasjonen er ofte godt egnet for:
    • NAVs vurderinger
    • forsikringsselskapenes VMI-vurdering

Særlig om ung ufør og tidlig dokumentasjon

  • Typisk utfordring:
    • svak dokumentasjon i tenårene og tidlig 20-årene
  • Risiko:
    • tvil om sykdommens alvorlighet før fylte 26 år
  • NAV legger ofte vekt på:
    • hva man faktisk har klart å gjennomføre
    • mindre på konsekvensene av å presse seg
  • Dette gjør tidlig og presis funksjonsdokumentasjon avgjørende

Avsluttende råd – håndtering av press og arbeidsforsøk

  • Arbeids- og utdanningsforsøk bør:
    • være medisinsk forankret
    • følges tett og skriftlig
  • Hvis man er for syk:
    • bør dette dokumenteres tydelig av fastlege
  • Ved forsøk:
    • løpende dokumentasjon av funksjonsutvikling
    • hyppig legekontakt
  • Overordnet prinsipp:
    • vurderinger baseres på dokumenterte resultater, ikke intensjon
    • det man faktisk gjør, tillegges stor vekt i ettertid

Ikke medlem i ME-foreningen? Meld deg inn for å støtte arbeidet vårt for ME-syke i Norge. Medlemsfordelene kan du lese om her.

ME logo standard