Innspill fra Norges ME-forening på NOU 2019:23, Ny opplæringslov

Opplæringsloven

Opplæringsloven har gjennom mange år vært den grunnleggende basis for de regler som skal gjelde i grunnskoleopplæringen. Men den er omfattende, og detaljert og kan være vanskelig å finne frem i.

Forslaget på ny opplæringslov har gått grundig inn i dagens regler og med nytt forslag, håper de den skal bli mer brukervennlig. Utvalget presiserer også at reguleringen av grunnopplæringen må ta høyde for og skape rom for læring og utvikling for det mangfoldet av barn, unge og voksne som er i dagens og framtidens grunnopplæring. Som ledd i å imøtekomme dette foreslår utvalget at «universell opplæring», «forsterket innsats» og «individuelt tilrettelagt opplæring» innføres som nye betegnelser og bestemmelser i loven.

Nye begreper

Kravet om universell opplæring erstatter dagens krav om tilpasset opplæring. Forsterket innsats erstatter dagens krav om intensiv opplæring, men utvides til å gjelde all opplæring og alle trinn. Retten til individuelt tilrettelagt opplæring viderefører dagens rett til spesialundervisning, men deles opp i tre rettigheter. Utvalget foreslår også en utvidelse av mandatet til den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten), slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot den enkelte med «særlege behov», men i større grad også mot å hjelpe kommunene og fylkeskommunene i den universelle opplæringen.

ME-foreninges kommentarer

Norges ME-forening er enig med utvalget på flere forslag, men har presisert uenighet i en del av punktene i forslaget. Her er noen av dem:

Å ikke videreføre kravet om sakkyndig vurdering ved fritak fra opplæringsplikten, tidlig skolestart og utsatt skolestart (NOU s. 246) 

Støttes ikke ved fritak fra opplæringsplikten.

ME-syke elever vil i mange tilfelle trenge fritak fra opplæringsplikten. Elevene beholder likevel rettigheten til opplæring. For at eleven skal nyttiggjøre seg denne retten på en best mulig måte innenfor begrensingene langvarig sykdom gir, vil det ofte være nødvendig med tilpasninger.  ME-foreningen mener derfor at PPT bør ha en rolle for å sikre at også langtidssyke elever får benyttet sin opplæringsrett.

At dagens lovbestemmelser om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ikke videreføres (NOU s. 345 og pkt 31.6 s. 380) 

Støttes ikke.  Da rettigheten ble tydelig og eksplisitt i 2011, rustet kommunene opp kompetanse rundt dette, og det ble lettere for skoler å innhente denne kompetansen.

At kravet om lærertetthet erstattes med: Et krav om at læreren som hovedregel er til stede i all opplæring (omtalt i NOU kapittel 39.4.1) et krav om forsvarlig vikarordning (omtalt i kapittel NOU 39.4.2) styrking av rådgivningen om sosiale og personlige forhold (omtalt i NOU kapittel 42.6) 

NMEF støtter ikke opphøring av lærernormen. Lærernormen kan brukes for å skjerme elever ved kommunal nedskjæring.

(1) universell opplæring, (2) forsterket innsats og (3) individuelt tilrettelagt opplæring innføres som nye betegnelser, se forslag til §§ 10-1, 10-2 tredje avsnitt og 10-3 

Norges ME-forening støtter ikke endringen av begrepet tilpasset opplæring til «universell opplæring».  Det fremstår som et utydelig begrep og derfor er det vanskelig å kreve og vanskelig å innfri.

At det ikke skal være krav om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for å få tiltak om personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging (NOU pkt 31.5.9 s. 378)  

NMEF støtter ikke dette punktet. Grunnen til dette er at det ses på som en svekkelse av elevenes rettsikkerhet. Personlig assistanse og praktisk tilrettelegging bør utløses av enkeltvedtak via en sakkyndig vurdering fra PPT. Vi ønsker at retten elever og foreldre har til å kreve en sakkyndig vurdering kommer tydelig frem i lovteksten.