Stortingsvalget 2025 – Hva kan ME-syke forvente av de ulike partiene?

8. august 2025/1. september 2025

I forbindelse med høstens valg har vi stilt alle partier på Stortinget åtte spørsmål på feltene forskning, forebygging, utredning, behandling, pleie og velferdstjenester, for å gi våre medlemmer en pekepinn på hva de kan forvente på ME-feltet fra de ulike partiene.

Vi vil legge ut svarene når de kommer inn.

Spørsmålene:

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?
Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?
Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?
Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?
De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tilbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?
Helsedirektoratet arbeider med å lage nye retningslinjer for langvarig utmattelse, inklusive ME. Hvilke bevilgninger mener dere vil være nødvendige for å sikre implementering av retningslinjene?
Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?
ME-rammer mange tenåringer og unge voksne, og svært få blir friske nok til å komme i arbeid. Hvordan vil dere sikre unge, kronisk syke en trygg økonomi og et verdig, selvstendig voksenliv, uavhengig av foreldre?

Svarene fra partiene:

Her er svarene vi har fått fra de ulike partiene. Klikk på plusstegnet for hvert parti, for å se hva de har svart!

Miljøpartiet de grønne

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Det har lenge vært et problem at vi mangler god oversikt over omfanget av pasienter med «usynlige» kroniske sykdommer som gjør dem ute av stand til å delta skikkelig i arbeids- og samfunnsliv, som ME- og nå også Long covid-sjuke. Dette er pasienter som ofte er sårbare, som faller mellom stoler, og der vi per i dag mangler helhetlige og tverrfaglige behandlingsforløp.

Det er med andre ord kritisk viktig for helsetjenesten å skaffe seg oversikt over pasientgruppa. MDG vil vurdere å instruere helseforvaltninga til å framskaffe en sånn oversikt ved bruk flere registre og diagnosekoder enn for eksempel Norsk pasientregister alene.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre økning i antall syke?

For det første må vi ha og ivareta gode sykelønnsordninger så ikke folk føler seg presset til å gå på jobb med sykdom,

For det andre er det viktig å fortsatt støtte vaksineringsinnsatsen og styrke det nye voksenvaksinasjonsprogrammet der koronavaksinen inngår.

I tospann med å styrke vaksineringen, må vi også jobbe mot at holdningene er i ferd med å gli tilbake til at det ikke er så farlig med en infeksjon og finne tilbake til solidaritetstankegangen fra pandemien. Vi vet ikke hvilke mennesker rundt oss som ikke tåler en – for de fleste – «ufarlig» infeksjon. Mange ME-pasienter har svekket immunforsvar og blir slått ut lenge av infeksjoner. De bør kunne delta i samfunnet også uten å være redd for å bli slått ut i ukesvis av en forkjølelse. Det er viktig at arbeidsplasser tar i bruk ny kunnskap om hvordan tiltak i arbeidsmiljøet kan redusere smitte.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?

Styrke forskning på og oppfølging av kvinnesykdommer og tilstander som er alvorlige, underfinansierte eller som gir lav livskvalitet. Vi vil sikre at Norge øker forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030, og styrke basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, spesielt bevilgningene til langsiktig grunnleggende forskning. Fordi det er få økonomiske insentiver og lav prestisje i forskning på denne typen sykdommer, så er stabil grunnfinansiering i UH-sektoren noe av det viktigste vi gjør for å opprettholde god forskning her.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

MDG vil sikre kommunene økonomiske ressurser til å kunne ivareta sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet. Vi vil sørge for at arbeidstiden til helsepersonell i større grad prioriteres til pasient- og fagarbeid. Vi vil styrke oppfølgingen av sykdommer og tilstander som er alvorlige, underfinansierte eller som gir lav livskvalitet. Her er tverrfaglighet viktig, ikke bare på tvers av nivåer i helsetjenesten, men også på tvers av fag. For eksempel har ME-pasienter behov for både nevrolog og smertespesialist.

De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tilbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?

Vi er positive til å slippe til ideelle aktører der disse kan avlaste de kommunale helsetjenestene. Vi vil også sette i gang en livshjelps- og palliasjonsreform som skal sikre bedre lindring og møte de ulike behovene til personer med store lidelser eller risiko for selvmord, uavhengig av alder, diagnoser, funksjonsnedsettelser eller forventet levetid.

Helsedirektoratet arbeider med å lage nye retningslinjer for langvarig utmattelse, inklusive ME. Hvilke bevilgninger mener dere vil være nødvendige for å sikre implementering av retningslinjene?

Vi forutsetter at nye normerende retningslinjer fra Helsedirektoratet følges opp fra dag én i helsetjenesten, for slik skal det være! Så må vi se hvilke retningslinjer som kommer. Uansett er ingen tjent med at folk blir sykere mens de venter på implementering av retningslinjer som er mer helsefremmende.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?

Vi vil sikre at folk med behov for hjemmetjenester får en rask avklaring og tilgang til nødvendige hjelpemidler og praktisk tilrettelegging i hjemmet. MDG vil også sikre at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ivaretar alles rett til å leve frie liv uavhengig av funksjonsevne. For mange med funksjonsnedsettelser er BPA en helt nødvendig ordning. Det er den måten vi har funnet ut at vi kan gi livene tilbake til de som ikke kan delta på annet vis. Men i dag venter mange altfor lenge på vedtak om BPA, og de som ikke får avslag får sjelden det antall timer de selv vet at de har behov for.

ME-rammer mange tenåringer og unge voksne, og svært få blir friske nok til å komme i arbeid. Hvordan vil dere sikre unge, kronisk syke en trygg økonomi og et verdig, selvstendig voksenliv, uavhengig av foreldre?

Unge voksne med kroniske sykdommer fortjener god støtte i overgangen til voksenlivet. MDG vil sikre en helhetlig og sammenhengende omsorg for kronisk syke som muliggjør livskvalitet og arbeidsdeltakelse. Vi vil ha fokus på de særegne behovene til unge kronikere. Miljøpartiet De Grønne vil også gjennomgå velferdsytelser for å sikre at det gis reell kompensasjon for merkostnader ved å ha funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom.

Sosialistisk venstreparti

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Det er i stor grad opp til kunnskaps- og forskningsmiljøene å sørge for dette, og avgjøre hvordan det skal gjøres. SV vil sørge for at rammevilkårene for å få det til er gode nok. (Se videre svar.)

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

Som samfunn må vi være forberedt på ulike typer kriser, fra pandemi til ekstremvær. Koronapandemien viste oss hvor sårbare lange leveringskjeder kan gjøre oss. SV vil sørge for at vi er selvforsynte med utstyr og legemidler som vi trenger for å håndtere en eventuell ny bølge med for eksempel koronavirus, styrke det globale helseforskningen og de norske forskningsmiljøene som følger med på utviklingen.

innføre lagerplikt for livsviktige medisiner og utvide lagerkapasiteten for medisiner, virkestoffer, medisinsk utstyr og smittevernutstyr
etablere statlig produksjon av legemidler (StatMed) og styrke legemiddelforskningen og eksisterende produksjonsmiljøer av legemidler i Norge
fortsette satsningen på global helse, utdanning, og arbeide for rettferdig tilgang til vaksiner og medisiner
gi kommunene økte ressurser for å oppfylle krav som stilles til forebygging og beredskap, herunder klimatilpasning, og sørge for at kommunene har en beredskap for de som ikke har mulighet og ressurser til egenberedskap
at Norge skal jobbe internasjonalt for å øke tilgangen på patentert medisin for lav- og mellominntektsland og et mer fleksibelt patentregime i WTO
Styrke de norske fagmiljøene som arbeider med smitte, pandemiovervåkning og zoonoser, slik som Veterinærinstituttet.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?

SV vil styrke både sykehussektoren og den medisinske forskninga. Vi vil ha en annen forvaltningsmodell for sykehussektoren. En modell som legger bedre til rette for samarbeid og kunnskapsutvikling mellom forskjellige deler av helsevesenet og samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer.

SV vil

at en større andel av samfunnets ressurser brukes på forskning. SV vil sikre en høy grunnbevilgning til universitetene og høyskolene, øke basisbevilgningene til forskningsinstituttene og sikre flere frie og forskerinitierte prosjekt.
øke grunnfinansieringen av sykehusene i tråd med kostnadsvekst og investeringsbehov
at nye sykehusbygg finansieres med øremerkede midler og avvikle dagens system der helseforetakene må gå med overskudd for å dekke kostnader til investeringer i bygg og materiell
arbeide for å tette investeringsetterslepet i sykehusene
bygge sykehus som er store og fleksible nok, med rom for god pasientbehandling, godt arbeidsmiljø og kriseberedskap
stanse salg av sykehus og sykehustomter i regi av helseforetakene. Forvaltning og salg av tomter i offentlig eie, bør alltid få en samfunnsøkonomisk og demokratisk behandling før salg eventuelt kan utføres.
sikre befolkningen gode akuttmedisinske tjenester, uavhengig av bosted
videreutvikle avtalespesialistordningen for å avlaste sykehusene, og gi bedre tilgang på spesialisthelsetjenester
ha en ordning med etableringskontroll med private helsetjenester som sikrer at offentlige sykehus og helsetjenester ikke tømmes for personell og at private tilbud utarmer den offentlige helsetjenesten
avvikle helseforetaksmodellen og erstatte denne med en demokratisk styringsmodell
innføre rammefinansiering av sykehusene

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Gode nasjonale retningslinjer er en av forutsetningene å for å få til dette. Så må vi ha et helsevesen med gode nok rammevilkår og nok fagfolk på jobb slik at både spesialist- og kommunehelsetjenesten har ressurser og kompetanse nok til å etterleve disse retningslinjene.

De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tlbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?

SV vil styrke både rammeoverføringene til kommunene og refusjonsordninga for særlig ressurskrevende pasienter, slik at kommunene har økonomi til å sikre alle som trenger det et godt pleie- og omsorgstilbud. Vi vil sikre at vi har nok fagfolk på jobb i hele helsetjenesten. I stortinget har vi dessverre ikke fått gjennomslag for at unge mennesker ikke skal henvises til sykehjemsplass, selv om de trenger døgnkontinuerlig pleie – dette er noe vi vil fortsette å jobbe for.

SV har også gjort det vi kan for å sørge for at private ideelle tilbydere skal ha stabile, langsiktige rammevilkår. Mange av disse kan etablere tilbud som ikke er så lett å få til i kommunal regi, og er en type supplement til det offentlige velferdstilbudet som SV vil slåss for.

SV legger til grunn at alle som jobber i helsetjenesten forholder seg til Helsedirektoratets faglige retningslinjer, om de nå gjelder fødselsomsorgen eller behandling av pasienter med langvarig utmattelse. Det forutsetter imidlertid, slik SV har slåss for i hele stortingsperioden at man prioriterer tjenestenes økonomi og sørger for at det er nok fagfolk på jobb.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?

SV kjøper ikke påstanden om at et godt trygdesystem er en trussel mot hverken arbeidsdeltakelsen eller produktiviteteten i økonomien. Snarere tvert imot. Norge har en høyproduktiv økonomi og høy arbeidsdeltagelse, blant annet fordi vi har et solid sikkerhetsnett. Å sikre dette for framtida handler om både å sørge for at trygdeordningene våre er generøse nok, og om å sørge for at flere klarer å stå i arbeid. SV vil for det første at vi skal ha rause trygdeordninger som gjør at folk som ikke klarer å arbeide ikke ender i fattigdom, for det andre at vi skal strekke oss mye lenger enn i dag for å sørge for at alle som vil og kan skal kunne utnytte den arbeidsevnen de har.

SV vil

For SV er det en fanesak at alle skal møtes med respekt og forståelse i alle offentlige tjenester. Derfor vil vi ha en tillitsreform, som i større grad gjør det mulig for ansatte og brukere av tjenesten å finne gode løsninger sammen.

SV mener at enkelte av velferdsytelsene i Norge er for lave til at brukere av ytelsene kan leve gode liv. Tildelings- og avklaringsprosessen for ytelsene er preget av lav tillit til de som søker og de som jobber i førstelinja, og et tungt byråkrati med lange søkeprosesser og ventetider. Dette vil SV gjøre noe med. Trygdeytelser skal sørge for at de som trenger dem kan leve gode, selvstendige liv.

SV vil:

sikre at tillitsreformen innføres i alle deler av Nav, og følge opp at reformen skjer i tråd med intensjonen om at NAV- ansatte får tid, tillit og myndighet til å gi brukerne bedre oppfølging. Vi vil flytte makt til møtet mellom ansatt og bruker og styrke Navs tilgjengelighet for innbyggerne. Navs lokalkontor må ha tilstrekkelige ressurser og nok ansatte for å sikre individuell oppfølging og bistand til å komme i jobb.
at minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer et anstendig livsopphold for alle

innføre en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet. Økonomisk sosialhjelp og utmålingen av denne skal gjøres vesentlig mindre byråkratisk og krevende for innbyggerne enn i dag, gjennom å redusere kravene om å dokumentere utgifter.
at arbeidsavklaringspenger skal være en lik ytelse for alle, uavhengig av alder
lovfeste at ytelser på sosialhjelp og andre trygdeytelser løftes opp til SIFO-nivå
sikre studenter rett til tilsvarende inntektssikring som dagpenger
utvide grunnstønaden slik at den også i større grad kompenserer for ekstrautgifter som følger av funksjonshindring

Venstre

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Vi trenger mer forskning. Det er sentralt at kunnskaps- og forskningsmiljøene får rollen med å få oversikt over et slikt omfang. De siste fire årene har regjeringen systematisk prioritert ned forskning – dette vil vi snu. Venstre ønsker generelt mer penger til forskningssektoren i Norge og til forskning på helse.

Norge må samtidig samarbeide aktivt med internasjonale partnere som WHO og EU for å kartlegge omfanget og styrke forskningsinnsatsen.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

Venstre vil styrke beredskapen mot smittsomme sykdommer gjennom god vaksinasjonsdekning, bedre tilgang på testing og smittevernutstyr, og tydelig informasjon fra helsemyndighetene. Vi vil satse på forskning og målrettede tiltak i samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter for å redusere risikoen for gjentatte Covid-infeksjoner og andre utbrudd.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?

Venstre vil styrke forskningen i Norge generelt. For å bygge sterke og bærekraftige forskningsmiljøer vil vi:

Følge opp langtidsplanen for forskning og sørge for en forpliktende opptrappingsplan.
Øke de statlige bevilgningene til grunnforskning og forskningsinstitutter.
Legge til rette for flere finansieringskilder for norske forskere, for eksempel private fond og stiftelser, gaveforsterkningsordninger og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomisk bidrag til forskning.
Prioritere kvinnehelse i forskning, helsefagutdanning og folkehelsearbeidet.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Vi vil først og fremst sikre kommunene økonomiske ressurser til å kunne ivareta sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester, og gi helsepersonell mer tid til å være helsepersonell, ved å redusere arbeidsoppgaver som stjeler tid fra kjerneoppgavene til leger, sykepleiere og annet helsepersonell, blant annet ved å få tilbake medisinsk kontorpersonale som kan avlaste fagfolkene. Videre vil vi styrke kompetanseheving gjennom målrettede kurs og veiledning, og legge til rette for erfaringsdeling mellom kommuner.

De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tlbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?

Vi må også gjøre noe med den store bemanningsutfordringen i helse- og omsorgstjenestene. Venstre vil rekruttere flere, holde på de vi har, og bruke ressursene smartere. Det handler om å utdanne flere – men også om å organisere tjenestene bedre, tilpasse lovverket og gi folk verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin. For å få til dette vi vi øke antall plasser på medisinstudiet og sikre kandidatmåltall for helsesykepleiere. Vi vil også forsterke desentraliserte utdanningsløp, og ettergi deler av studielånet til helsepersonell som jobber i distriktene – og gjøre det mer attraktivt å bosette seg og bli værende. Samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor er en del av løsningen.

Vi vil først og fremst sikre kommunene økonomiske ressurser til å kunne ivareta sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester, og gi helsepersonell mer tid til å være helsepersonell, ved å redusere arbeidsoppgaver som stjeler tid fra kjerneoppgavene til leger, sykepleiere og annet helsepersonell, blant annet ved å få tilbake medisinsk kontorpersonale som kan avlaste fagfolkene. Samtidig mener Venstre at frivillige og private aktører bidrar til mangfold og nytenking, og kan være et viktig supplement for å sikre valgfrihet og gi folk tjenester som utfyller det offentlige tilbudet.

Venstre legger til grunn at alle som jobber i helsetjenesten forholder seg til Helsedirektoratets faglige retningslinjer. Vi må avvente retningslinjene før vi forskutterer nødvendige bevilgninger.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?

Alle skal ha retten til å bestemme over egen hverdag, særlig dersom man er for syk til å delta i arbeidslivet. Venstre vil derfor at BPA-ordningen skal være statlig finansiert og innrettes for å gi brukerne like muligheter og rettigheter til å leve sitt eget liv og være den man er. Ordningen må reguleres bedre slik at ordningen praktiseres mer enhetlig og at det blir lettere for brukere av ordningen å flytte mellom kommuner.

Å stå utenfor arbeidslivet over tid kan være en stor belastning for den enkelte. For den som rammes, kan det gå ut over økonomi, selvfølelse og psykisk helse. Venstre mener derfor at kronisk syke og long-covid-pasienter som har mulighet til å jobbe, må få mulighet til å komme gradvis tilbake i arbeid på en trygg og tilpasset måte. Vi vil styrke samarbeidet mellom arbeidsgivere, helsevesenet og NAV, slik at tilrettelegging på arbeidsplassen blir enklere og mer fleksibel. Det må bli tryggere å forsøke seg i arbeid uten å risikere økonomiske tap dersom helsen svikter underveis.

Venstre mener at unge med kroniske sykdommer, som ME, skal ha mulighet til et trygt og selvstendig voksenliv, uavhengig av foreldrene. Vi vil styrke rettighetene til unge med langvarige helseutfordringer, slik at de kan leve økonomisk trygt samtidig som de deltar i utdanning, arbeidsliv eller andre aktiviteter etter evne. Vi vil også sikre tilpasset oppfølging gjennom NAV og helsetjenesten, slik at gradvis tilbakeføring til skole eller arbeid blir mulig uten å gå på bekostning av helsen. Målet er at unge kronisk syke får både økonomisk sikkerhet og reelle valgmuligheter til å leve et verdig, selvstendig liv. For dem som ikke blir friske nok til å komme i arbeid, vil Venstre sikre forutsigbare ytelser som ikke avhenger av foreldres økonomi.

Rødt

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Generelt er vi for å gi økte grunnbevilgninger til høgskoler, universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner. Grunnbevilgningene skal være på et nivå som lar institusjonene drive egne forskningsprosjekter i tillegg til daglig drift, og verne om de akademiske friheter.

Vi har ikke noen konkret politikk på å skaffe oversikt over senskader og økt forekomst av ME etter pandemien.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

Vi må være forberedt på kriser og ha god beredskap lokalt. Kommunene må være forberedte på alt fra nye pandemier, til klimakatastrofer. Rødt har i vårt alternative statsbudsjett satt av mer penger for å styrke sykehusene og den frivillige helseberedskapen.

Rødt ønsker å etablere statlig produksjon av legemidler (StatMed) for å sikre produksjon av legemidler og medisiner i Norge. Vi ønsker også ha medisinlagre på norsk jord.

Vaksiner spiller en viktig rolle i å forebygge gjentatte covid-infeksjoner. Vi ønsker at viktige medisiner og vaksiner blir tilgjengelige for alle. Offentlig ansatte burde få tilbud om vaksinasjon gratis, og arbeidsgivere i privat sektor bør oppfordres til å tilby vaksinasjon mot Covid til sine ansatte. De mest sårbare må prioriteres først.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?

Vi har ikke tatt stilling til øremerking av midler til forskning på ME og long covid. Generelt er vi for å gi økte grunnbevilgninger til høgskoler, universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner. Grunnbevilgningene skal være på et nivå som lar institusjonene drive egne forskningsprosjekter i tillegg til daglig drift, og verne om de akademiske friheter.

Vi ønsker også å styrke sykehussektoren og avskaffe helseforetaksmodellen. Vi ønsker oss en forvaltningsmodell der sykehusene er fullt rammefinansiert og demokratisk og politisk styrt, slik at det er reelle behov og ikke økonomisk lønnsomhet som er viktigst.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har over mange år fått overført stadig større og flere oppgaver, men de økonomiske midlene har ikke fulgt med. Vi har foreslått mer penger til å ansette flere leger og ansette flere i alle førstelinjeyrkene i helsetjenesten.

De fleste kommuner mangler i dag riktig faglig bemanning for å kunne sikre god nok rehabilitering etter sykehusopphold. Rødt vil bygge ut og styrke habilitering- og rehabiliteringsinstitusjoner, slik at kronisk syke ikke blir kasteballer mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Rødt vil styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene faktisk har mulighet til å tilby de helsetjenestene innbyggerne har retten til og krav på. Derfor har vi foreslått 15.2 milliarder mer til kommunene for å unngå at de må kutte i tjenester.

Det er også et problem at diagnosen ME/CFS ikke nødvendigvis gir rett til behandlingen Nav etterspør. Veilederen angir at utredningen og diagnostiseringen utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin, men Nav kan kreve vurdering av spesialist og at pasienten gjennomgår psykologisk behandling som kognitiv terapi og rehabilitering. ME-diagnose utløser ikke rett til spesialistvurdering eller psykiske helsetjenester som Nav i mange tilfeller krever at pasientene skal ha mottatt. Dermed blir ikke ME-pasientenes henvisninger prioritert i spesialisthelsetjenesten, og henvisningene blir avslått, eller ventetidene blir så lange at pasientene må få gjort utredningen privat og betale av egen lomme for å få dokumentasjonen og utredningen Nav krever innen rimelig tid.

Rødt mener alle som trenger det skal få tilgang til behandling. Ingen skal bli tvunget til å gå gjennom behandling som ikke blir dekt av det offentlige av NAV, eller behandling som de kan blir sykere av.

De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tlbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?

Vi har satt av 5 millioner kroner til driften av Røysumtunet i vårt alternative statsbudsjett. I tillegg har vi satt av flere hundre millioner til å ansette flere sykepleiere og helsefagarbeidere og sikre økt grunnbemanning i hele helsetjenesten. Ved å øke bemanninga vil vi også sørge for god arbeidsfordeling. Gode helsetjenester er avhengig av tilstrekkelig bemanning og gode arbeidsmiljø.

Det skal ikke være postnummeret ditt eller lommeboka di som avgjør hvilke helsetjenester du får. Vi vil stanse sentraliseringen og nedleggelsen av helsetilbudene som har foregått i flere år, og styrke helsetjenestene slik at alle får likeverdige helsetilbud. Alle som trenger det skal få tilgang til behandling nærmest mulig der man bor.

Personer som trenger BPA skal få det uavhengig av hvilken kommune de bor i. Brukerstyrt personlig assistanse bør være statlig finansiert, da kommunal tildeling gir for store forskjeller. BPA ordningen handler om muligheten til å leve likeverdige liv og inkludering, det er ikke en luksustjeneste. Rødt ønsker derfor å legge ansvaret for BPA- tjenesten under likestilling- og inkluderingsdepartementet. Slik det er i dag er det for store forskjeller i både pris og tilbud i kommunene, og kommunene har allerede fått overført mye ansvar for helsetjenestene uten at det har fulgt penger med.

Rødt har i stortingsperioden fremmet forslag og fått flertall for å oppdatere og lage nye retningslinjer for langvarig utmattelse, inklusiv ME:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at man ivaretar CFS/ME-sykes rett til likebehandling med tanke på krav om hensiktsmessig behandling ved søknad om uføretrygd.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at CFS/ME-syke under avklaring ikke blir underlagt krav om behandling som er utilgjengelig, eller som de får avslag på i det offentlige helsevesenet.

Forslagene fikk stemmene til Rødt, SV, Ap, Sp, MDG, Krf, pasientfokus og et flertall av Venstres representanter, og fikk dermed flertall.

Vi tar det for gitt at de oppdaterte retningslinjene blir videreformidlet og at det som eventuelt er nødvendig for å sikre implementering av dem, er finansiert.

Det er helseforetakenes ansvar å sørge for at alle ansatte er oppdaterte på retningslinjer og instrukser fra myndighetene. Da må det også være tid for helsepersonell til å sette seg inn i dem. Derfor trenger vi tilstrekkelig bemanning og sikre god arbeidsfordeling, samt kutte i unødvendig rapportering og byråkrati, slik at vi får frigjort tid for de ansatte til å oppdatere seg og utvikle seg faglig. Gjennom økte midler til kommunene og flere ansatte i helsesektoren, vil kunne sikre at ansatte i helse- og sosialtjenestene får styrket sin kompetanse.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?

Rødt mener at et godt trygdesystem er et kvalitetstegn. Vi ser ikke på gode trygdeordninger som en trussel mot velferdsstatens framtid. Ingen skal leve i fattigdom. Yt etter evne, få etter behov er en god leveregel.

Det viktigste vi kan gjøre er å styrke den offentlige velferdstjenesten vår. Vi må ha god nok bemanning og rekruttering, sikre fullverdige lokalsykehus. Rødt vil bygge ut og styrke habilitering- og rehabiliteringsinstitusjoner og styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene faktisk har mulighet til å tilby de helsetjenestene innbyggerne har retten til og krav på.

I veldig lang tid har helsetjenesten vår vært under økonomisk press, med stadig nye krav om effektivisering, kutt og sentralisering. I tillegg kommer voksende utgifter til strøm, prisvekst på alt av materialer og utstyr, og høyere renter. Alt dette må tas fra driftsbudsjettene, og går på bekostning av de ansattes arbeidsvilkår og tilbudet til pasientene.

Dette skjer fordi vi driver sykehusene våre som en hvilken som helst kommersiell tjeneste. Rødt vil erstatte innsatsstyrt finansiering, der pengene gis etter fullførte behandlinger og utskrivinger, og heller ha full rammefinansiering av helsetjenestene våre. Da blir sykehusene kompensert fullt ut for behandlingene de gjøre, og det er de reelle behovene styrer finansieringen. Innsatsstyrt finansiering belønner å få flest mulig inn, raskest mulig ut av helsevesenet. Det rammer særlig dem som har behov for oppfølging og behandling over lengre tid. Helsetjenestene skal være til for folks liv og helse, ikke for grønne tall i bunnlinja.

Rødt vil øke grunnbemanningen på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester, slik at det blir attraktive arbeidsplasser for sykepleiere, leger og helsefagarbeidere og et godt tilbud for pasientene. Vi vil sikre de ansatte i hjemmebaserte tjenester tid og tillit til å gjøre jobben sin og samtidig sørge for at de som får hjelp har forutsigbarhet og trygghet i behandlingstilbudet.

Vi vil sikre en verdig behandling av kronisk syke med f.eks ME eller post-covid og tilsvarende symptomer, og styrke samarbeidet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Rødt vil øke minstesatsen for sosialhjelp til et nivå det er mulig å leve av og heve inntektsgrensen for bostøtte. Vi vil redusere skatten til uføretrygdede og andre med lav inntekt, og gå mot nye og diskriminerende skattefradrag som kun kommer dem som kan jobbe til gode.

Vi vil øke fribeløpet i uføretrygden til 1 G. Minstesatsene skal ikke ligge under SIFOs anbefalte satser, og vi vil sikre at ingen av Navs flerårige ytelser (uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, pensjon, og så videre) skal ligge lavere enn EUs fattigdomsgrense.

Vi ønsker å redusere egenandelstaket i helsetjenestene til 2 500 kroner, kutte i ikke-møtt gebyret, utvide tilbudet om gratis helsetjenester opp til 18 år og gi kronisk syke rett til nødvendige medisiner og behandlingsmateriell på blå resept.

Vi vil fjerne makstiden for arbeidsavklaringspenger slik at ingen mister inntekten sin før de har fått jobb eller varige ytelser, og fjerne grensa på minst 50 prosent uførhet for AAP og uføretrygd. Samtidig vil vi sikre at sosialhjelpsmottakere kan motta gaver fra venner, slektninger og frivillige organisasjoner uten å være redde for avkortning.

Rødt ønsker å forenkle og samordne ytelsene slik at folk vet hva de får og når de får pengene, for eksempel ved å innføre ungdomslønn etter modell fra Nav Trøndelag, til erstatning for ytelser som arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og lignende. Alle velferdsstatens månedlige ytelser skal utbetales på samme dato.

Fremskrittspartiet

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Det er viktig at diagnosekodene i spesialisthelsetjenesten brukes, og at fastleger følger anbefalte koder. Slik kan vi få en bedre oversikt over omfanget og utviklingen.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

FrP støtter voksenvaksinasjonsprogrammet, og ønsker å utvide dette til å gjelde flere sykdommer.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende long covid i Norge?
FrP er positive til økt helseforskning, men vil ikke detaljstyre hvilke områder som skal prioriteres. Det må i hovedsak avgjøres av forskningsmiljøene.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Vi vil redusere helsekøene og bruke ledig kapasitet i private og ideelle sykehus. Pasientene skal få rask og riktig hjelp uavhengig av hvem som tilbyr tjenesten.

De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tlbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?

FrP ønsker statlig finansiering av tunge pleietjenester for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Vi er også positive til at ideelle aktører kan bidra med spesialiserte plasser.

Det er vanskelig å si hvor store bevilgninger som er nødvendig før retningslinjene er klare, men FrP mener ressursene må brukes effektivt og på faglig grunnlag.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere økningen i antall kronisk syke ME- og long covid-pasienter?

FrP vil sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan arbeide, men også legge til rette for fleksible ordninger slik at flere kan bruke restarbeidsevnen sin.

Unge kronisk syke skal ha rett på ytelser som gir trygghet og selvstendighet, samtidig som vi skal gjøre så godt vi kan for at så mange som mulig ikke havner i utenforskap og holder seg innenfor arbeidslivet.

Kristelig folkeparti

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

KrF mener det er nødvendig at personer med utmattelseslidelser får bedre oppfølging. For å få til dette må innsatsen på forskning, behandling og oppfølging av utmattelsestilstander styrkes, slik at pasientene får kunnskapsbasert hjelp og en mer helhetlig oppfølging i helse- og omsorgstjenesten.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

KrF vil forebygge nye Covid-bølger ved å satse på forskning som gir bedre forebygging og behandling, og ved å sikre tettere samarbeid mellom helsevesen, utdanning og næringsliv. Vi vil styrke statens og kommunenes planverk mot smittsomme sykdommer, epidemier og pandemier – blant annet gjennom deltakelse i EUs helseunion. Samtidig må helse- og omsorgssektoren være godt rustet til å forebygge og håndtere alle typer kriser og katastrofer. Slik kan vi hindre at flere blir syke, og stå bedre rustet ved fremtidige pandemier.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?

KrF mener det klart viktigste er å styrke innsatsen på forskning, behandling og oppfølging av utmattelsestilstander, herav også relatert til Covid-19. Samtidig er det også økonomiske aspekter som spiller inn. KrF vil utrede alternativer til dagens sykehusmodell, slik at det kan frigjøres midler og rom til å prioritere pasientene. Utmattelseslidelser er ofte ikke de «mest prioriterte» i et system som verdsetter prisen på de ulike diagnosene. KrF ønsker et mer helhetlig pasientforløp og vil derfor se på andre modeller for styringen.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Det har vært viktig for KrF å sikre kommunene en styrket økonomi. Videre mener KrF det er nødvendig å styrke innsatsen på forskning, behandling og oppfølging av utmattelsestilstander. Da kan pasientene få kunnskapsbasert hjelp og en mer helhetlig oppfølging i helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig med tydeligere nasjonale retningslinjer og bedre kompetanse i helsetjenesten, slik at utredning og diagnose kan skje raskere og mer treffsikkert.

De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tlbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?

KrF mener dagens situasjon for de mest alvorlig syke ME-pasientene ikke er forsvarlig. Mange er helt pleietrengende, men kommunene mangler gode nok tilbud. Vi vil at staten legger tydelige krav og retningslinjer til kommunene, slik at pasientene får nødvendig og verdig pleie. KrF vil styrke kommunenes økonomi og bemanning, og legge til rette for at ideelle aktører – som Røysumtunet – kan bygge ut flere plasser. Ideelle institusjoner har lang tradisjon for å tilby omsorg og helsehjelp med høy kvalitet, og vi vil sikre gode rammevilkår for at slike tilbud kan vokse.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?

Kunnskapen rundt long-covid er svært varierende i sektoren, og derfor er det viktig med styrket forskning og økt kjenneskap til sykdommen iblant helsepersonell slik at oppfølgingen styrkes rundt pasientene som har slike utmattelsessykdommer.

Alle unge skal få nødvendig og god oppfølging. Ungdom er alltid en stor prioritet for KrF, og vi vil styrke rehabiliteringstilbudet og sikre at alle barn og unge får den helsehjelpen de trenger. Vi vil også sørge for at barn som er mye borte fra skolen på grunn av sykdom, får bedre oppfølging og tilrettelagt opplæring. Samtidig vil vi gi bedre oppfølging og skreddersydde tjenester til dem som ønsker å jobbe, og sørge for at helsetjenestene og NAV samarbeider tettere om riktig tilrettelegging. Vi vil også redusere avkortningen av uføretrygd ved arbeid, slik at det lønner seg å prøve seg i jobb selv om man ikke er fullt arbeidsfør. Norge bør ha et bedre samarbeid mellom helsetjenestene og arbeidsmarkedstiltakene, slik at flere får riktig tilrettelegging til tiltak som arbeid og utdanning, som er viktig for å mestre livet.

Arbeiderpartiet

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Arbeiderpartiet mener vi trenger bedre oversikt over ME og senfølger etter covid-19. Vi har derfor tatt initiativ i Nordisk råd til prosjektet «Kunnskapsutvikling post covid» og vi støtter Helsedirektoratets arbeid med et nasjonalt pasientforløp for langvarig utmattelse.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

Arbeiderpartiet vil alltid legge faglige råd til grunn for smittevern og forebygging. Vi innfører et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram fra høsten 2025 som skal gjøre det enklere å beskytte sårbare grupper mot influensa og covid-19. Sammen med god informasjon om at vi alle kan ta grep for å forebygge smitte av covid og andre luftveisinfeksjoner, for eksempel gjennom god håndhygiene og ved å ta vaksiner.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende long covid i Norge?

Arbeiderpartiet støtter opp om det nasjonale kompetansemiljøet for ME og mener medisinsk forskning skal finansieres gjennom åpne konkurransearenaer. Vi ønsker å styrke nordisk forskningssamarbeid, og vi er positive til tiltak som kan sikre stabile fagmiljøer i Norge.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Arbeiderpartiet vil at alle skal få rask og riktig helsehjelp. Regjeringen følger opp arbeidet med et nasjonalt pasientforløp for langvarig utmattelse, slik at både ME og long covid-pasienter kan få bedre utredning og diagnostikk.

Arbeiderpartiet mener alle skal ha tilgang til gode helsetjenester, uavhengig av hvor man bor. Regjeringen har vært tydelig på at kommunene må ha ressurser til å levere forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og Arbeiderpartiets program slår fast at vi vil styrke kommuneøkonomien for å oppnå dette.

Retningslinjene er fortsatt under arbeid. Arbeiderpartiet vil sikre at nødvendige ressurser følger med når nye retningslinjer tas i bruk, men det er først når de er ferdige at vi kan vurdere konkrete bevilgninger.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og long covid-pasienter?

Arbeiderpartiet vil sikre at velferdsordningene er brede og universelle. Regjeringen har økt minstesatsene i arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. juli 2024 og gjort regelverket mer fleksibelt, slik at flere kan beholde ytelsen lenger når det er nødvendig.

Arbeiderpartiet mener alle skal kunne leve et verdig liv, også med langvarig sykdom. Vi vil kombinere økonomisk trygghet med muligheter til arbeid eller utdanning når helsen tillater det. Vår ungdomsgaranti gir unge tett oppfølging og mulighet for gradvis overgang til arbeid. Vi mener at alle i samfunnet er en ressurs, og vi mener derfor at alle som har muligheten til det må få lov til å bli en del av et arbeidsfellesskap. Vi har lansert flere tiltak som skal hjelpe flere inn i arbeidslivet, også dem som kanskje ikke kan jobbe fulltid hele tiden.

Høyre

Kommentar: Vi har valgt å gjenta oss selv en del ganger for å få frem helheten i politikken vår på hvert punkt, slik at de kan leses separat

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Høyre vil følge opp en koronahåndtering i verdensklasse, med å ta senskadene like alvorlig. Vi vil etablere et nasjonalt fagmiljø på long-covid som blir en kunnskapshub for resten av helsetjenesten. Her vil det være naturlig å kartlegge ulike senskader. Vi vil også sette ned en sykefraværskomisjon for å se på det høye sykefraværet i Norge. Da vil vi blant annet se på effekter av koronaviruset.

Regjeringen Solberg prioriterte forskning på disse tilstandene gjennom særskilte føringer til Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene gjennom mange år. ME-studien fra Fafo og Sintef som kartla hvordan personer med diagnosen ME opplever det norske helse- og trygdesystemet, var et resultat av prioriteringene som ble gjort på feltet av regjeringen Solberg.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

Vi vil fortsette å tilby vaksiner, og sørge for at FHI kommer med oppdaterte vaksine-råd. Generelt oppfordrer FHI alle til god håndhygiene og vaske hender godt i perioder med mye smitte.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?

Norge var i verdensklasse på korona-håndtering. Nå skal vi bli best i verden på å håndtere følgene og senskaden. Vi kan ikke leve med at så mange havner utenfor jobb og livet ellers.

Vi må systematisk forske på hva som gir effekt for pasienter. Derfor vil Høyre etablere et nasjonalt fagmiljø på long-covid. Vi vil at det skal fungere som en kunnskapshub for resten av helsetjenesten.

Vi har også foreslått i Stortinget at forskningsinnsatsen på ME/CFS må opprettholdes.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Høyre vil ha en fast-track-ordning for å long-covid-pasienter. Et nasjonalt fagmiljø kan for eksempel utvikle et pakkeforløp for long-covid pasienter, slik som mange kreftdiagnoser i dag møtes av med et pakkeforløp.

Behandlingstilbud bør bygges ut i tråd med faglige anbefalinger fra helsetjenesten. Vi vil vil etablere et nasjonalt kompetansemiljø på long covid. Det er naturlig at dette kompetansemiljøet også bidrar med råd.

Vi vil gjeninnføre ordningen med fritt behandlingsvalg, som gjorde det mulig for private aktører å etablere seg innenfor fastsatte kvalitetskriterier, og deretter få mulighet til at pasienter valgte seg den behandlingen om de ønsker, når de kvalifiserer til det.

Vi mener det offentlige skal tilby god hjelp, men samtidig er Høyre er svært positive til at private og ideelle klinikker lager spesialiserte behandlingsløp, og i mange tilfeller er det disse som vil fungere best for mange.

Det vil jo komme an på hvordan retningslinjene blir til. I utgangspunktet skal helsetjenesten selv prioritere mellom ulike diagnoser og pasienters behov, uten at politikerne blandes inn. I den grad det krever økt støtte til kommunene, må vi se på det når retningslinjene kommer.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?

Vi har foreslått i Stortinget at CFS/ME-sykes rettigheter og behandlingstilbud bør utredes, med sikte på å få bedre innsikt i hvordan pasientene blir møtt av Nav og helsetjenesten. Det kan være viktig, for å få sørge for at flere møtes på god måte.

Vi vil gjennomføre en helhetlig reform av ytelsene, blant annet ved å gjennomgå alle inntektssikringsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn. Dette må utredes grundig, men vi er opptatt av at folk skal møtes med utgangspunkt i hva de kan klare, ikke bare med tanke på hva som hindrer dem i å fungere slik som alle andre.

Et stort problem er at mange kan jobbe litt, men de klarer ikke jobbe 100 % produktivt den tiden man jobber. Det må bli enklere å ansette folk med redusert arbeidskapasitet. Vi ønsker også å etablere en arbeidsorientert uføretrygd, som kan være et alternativ for de som kan jobbe litt, men ikke 100 % produktivt hele tiden. Der skal Nav bidra med lønnsstøtte, for å dekke gapet mellom arbeidstid og arbeidskapasitet.

ME rammer mange tenåringer og unge voksne, og svært få blir friske nok til å komme i arbeid. Hvordan vil dere sikre unge, kronisk syke en trygg økonomi og et verdig, selvstendig voksenliv, uavhengig av foreldre?

Om man er så syk over tid at man ikke kan jobbe i det hele tatt, skal man motta uføretrygd. Høyre ønsker å senke skattene for alle, og har lovet minst 2000 kr i lavere skatte til alle som mottar uføretrygd, i tillegg til mindre avkorting i trygden, om man får til å jobbe litt.

I tillegg er det viktig å videreutvikle ordningen med Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA), for de som dette passer for. Kommunene må også settes i stand til å kunne yte gode, helhetlige og forutsigbare tjenester.

Samtidig vil vi gjøre mye mer for å unngå at de som ikke trenger å ende på varig uføretrygd, gjør det. Ingen ønsker seg å være varig uføretrygdet, om det finnes en mulighet til å leve et godt liv uten det.

Vi vil derfor innføre en hovedregel der personer under 30 år ikke skal innvilges uføretrygd, med mindre det er åpenbare grunner til at man skal ha det, og at flere unge heller får inntektssikring gjennom en arbeidsrettet ytelse. Vi mener det er for tidlig å gi opp de under 30 år. Mange flere kan og vil bidra, men vi er ikke flinke nok til å gi dem en sjanse. Derfor skal de møtes med inntektssikring, men også hjelp til å komme tilbake i jobb.

Å si at det ikke er lov å uføretrygde mennesker under 30 år, betyr ikke at de som har behov for støtte, ikke skal få hjelp eller at de skal bli fratatt all inntektssikring. Tvert imot, denne gruppen unge fortjener bedre og tettere oppfølging. Med dagens ordning vil en som får innvilget uføretrygd i prinsippet være ferdig i Nav og bli overlatt til seg selv. Det er en tung beskjed å få i så unge alder.

Ikke alle har helse til å stå i arbeidslivet. Denne gruppen skal naturligvis få innvilget uføretrygd. Det finnes allerede en ordning for åpenbare tilfeller, der man kan få innvilget uføretrygd uten en lang prosess. Det kalles kurantsaker. Dette skal selvfølgelig fortsatt være en mulighet.

Dette henger sammen med arbeidet vårt for å gjennomgå alle ytelser, og ha en omfattende aktivitetsreform av Nav. Vi har også foreslått at det skal opprettes en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet for unge under 35 år som faller utenfor jobb og skole.

Senterpartiet

Hvordan tenker dere å få oversikt over omfanget av senskader og økt forekomst av ME etter pandemien?

Myndighetene har ansvar for å følge med på og dokumentere senskader som følge av pandemien og for å finansiere forskning på feltet.

Hvilke tiltak vil dere sette i gang for å forebygge gjentatte Covid-infeksjoner, og dermed forebygge en videre øking i antall syke?

Vaksinasjon, samt at folk selv må gjøre forebyggende tiltak dersom de har symptomer på luftveisinfeksjoner, ved å holde seg unna personer i risikogrupper og praktisere god hånd- og hostehygiene, slik Folkehelseinstituttet anbefaler.

Hvordan vil dere satse for å bygge opp og vedlikeholde forskningsmiljøer på ME og ME-lignende Long Covid i Norge?

Gjennom bevilgninger til Folkehelseinstituttet og forskningsmidler i helseforetakene og ulike forskningsinstitusjoner.

Hvordan vil dere bedre tilbudet om utredning slik at man kan sikre at de syke får rask og riktig diagnose?

Helsepersonell må ha kunnskap om ME slik at pasienter blir tatt på alvor og at man kan få diagnosen tidligst mulig. Det gir bedre forutsetninger for behandling som kan ha god effekt.

De mest alvorlig syke ME-pasientene kan ikke snakke eller spise selv, og er avhengig av døgnkontinuerlig pleie. Kommunene har ikke adekvate tilbud. Den diakonale stiftelsen Røysumtunet tlbyr 12 plasser, men det er behov for flere hundre slike plasser i Norge. Hvordan vil dere sikre utbygging av et forsvarlig helsetilbud til disse pasientene?

Alle som har behov for det, skal få god behandling i det norske helsevesenet. Kapasiteten i behhandling, rehabilitering og habilitering må styrkes gjennom at tilbudet skal være styrt etter behov, ikke budsjetter.

Det må vi komme tilbake til når retningslinjene er utarbeidet, slik at finansieringen er tilpassa behovet.

Hvordan vil dere forberede velferdsordningene til å håndtere det økende antallet kronisk syke ME- og Long Covid-pasienter?

Vedr. ME-pasienter har Senterpartiet vært med på følgende:

Senterpartiet – sammen med Ap, SV, R, V, MDG, KrF og Pasientfokus – gjorde følgende stortingsvedtak 24. nov. 2022:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at man ivaretar CFS/ME-sykes rett til likebehandling med tanke på krav om hensiktsmessig behandling ved søknad om uføretrygd.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at CFS/ME-syke under avklaring ikke blir underlagt krav om behandling som er utilgjengelig, eller som de får avslag på i det offentlige helsevesenet.»

Oppfølgingen av vedtakene (informert i forslaget til statsbudsjett for 2024): «Departementet legg til grunn at endringa av rundskrivet mv. vil legge til rette for likebehandling av krav om uføretrygd mellom personar med CFS/ME og personar med andre diagnosar.» Arbeids- og velferdsetaten skal i utgangspunktet ikke kreve at personer under avklaring skal gjennomføre behandling som helsetjenesten avslår. Etaten skal heller ikke kreve at bruker gjennomfører tiltak som det ikke er medisinsk grunnlag for å anbefale.

Senterpartiet vil sikre at velferdsordningene er rustet til å håndtere det økende antallet kronisk syke, inkludert ME-pasienter: Sikre rask tilgang til hjelpemidler og praktisk tilrettelegging i hjemmet, og styrke ordninger som brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Sp er opptatt av å sikre unge ME-syke en trygg økonomi og et verdig, selvstendig voksenliv. De vil gjennomgå velferdsytelser for å sikre reell kompensasjon for merkostnader ved kronisk sykdom.

Senterpartiet arbeider for mer bruk av og mer statlige budsjettpenger til statlig lønnstilskudd (bruke varig lønnstilskudd i større grad) [fra 2026: Sp har sammen med Ap sikret at dette blir egen post på statsbudsjettet] som et virkemiddel for at flere kan utføre betalt arbeid i stedet for å bli/forbli passive/uføretrygdede (sikre betaling i samsvar med tariff, spleiselag hvor staten og arbeidsgiver betaler hver sin andel).

Ikke medlem i ME-foreningen? Meld deg inn for å støtte arbeidet vårt for ME-syke i Norge. Medlemsfordelene kan du lese om her.

Innmelding

Stortingsvalget 2025 – Hva kan ME-syke forvente av de ulike partiene?

Spørsmålene:

Svarene fra partiene:

Våre samarbeidspartnere

Kontakt oss