Trening og fysioterapi

Menneskekroppen er laget for å være i aktivitet, og hvis man sitter eller ligger for mye stille kan det føre til tap av muskelmasse, kramper og muskelsmerter. Samtidig er mange ME-pasienter så dårlige at de ikke under noen omstendigheter orker det vi vanligvis legger i ordet «trening». ME-pasienter bør under ingen omstendigheter presse seg ut over egen tålegrense.

For de pasientene som har en mild nok grad av sykdommen, kan medisinsk Quigong være en akseptabel form for fysisk aktivitet. Flere av ME-foreningens lokallag har i mange år sponset kurs i Quigong for sine medlemmer, og har fått svært gode tilbakemelding. Før man melder seg på kurs andre steder i landet, er det viktig å forsikre seg om at instruktøren kjenner til ME og de spesielle hensynene som må tas.

Fysioterapi kan også bidra til å beholde mobilitet og minske muskelsmerter. En manuellterapeut kan i tillegg hjelpe til å fjerne låsninger i ledd, noe som kan oppstå når man sitter eller ligger mye. Det er imidlertid viktig at fysioterapeuten er kjent med ME, og forstår at det ikke er mulig å trene seg frisk, men at de i stedet utfører en form for vedlikeholdsbehandling.

Aktivitet er ikke det samme som trening. Man bør være i aktivitet, men alltid innenfor rammene av hva man kan gjøre uten å få tilbakefall. Hvor denne grensen er, vil variere fra pasient til pasient.

For noen pasienter kan det være et godt hjelpemiddel å bruke skritteller, aktivitetsmåler eller lignende for holde oversikt over aktivitet.