Søvnproblemer ved ME

Det er svært vanlig med søvnproblemer ved ME, og søvnproblemer er en del av diagnosekriteriene.

Svært mange ME-pasienter opplever bl.a. problemer med å få sove, de våkner ofte om natten, og er like trette når de våkner.  Noen har et unormalt stort søvnbehov. Søvnen er ofte «overfladisk» og man mangler perioder med dyp søvn.

Lindring av symptomene er viktig og kan bidra til økt livskvalitet for den syke.

Mange ME-pasienter har problemer med smerter av ulik art, og lindring av smerteproblemer vil kunne ha innvirkning på søvnen.

Pasienter beskriver at de har vanskelig for å våkne skikkelig om morgenen, og er mest våkne om kvelden. Studier har funnet at kortisolproduskjonen  om morgenen er forsinket. Man ser ofte at døgnrytmen forskyves. Mange pasienter beskriver også at søvnbehovet varierer over tid. I pasientfora er det uenighet om hva som fungerer best; strikt søvnhygiene eller å sove når man føler behov for det.

Behandling med sovemedisiner må skje i samråd med lege. Sovemedisiner gir ikke den typen dyp søvn ME-syke mangler, og langvarig bruk av sovemedisiner medfører risiko for avhengighet. Dette må vurderes opp mot den økte livskvaliteten bedre søvn og hvile gir.

Et alternativ til sovemedisiner er hormonet melatonin. Dette er identisk med kroppens eget søvnhormon, og kan bedre søvnkvaliteten. Melatonin er ikke avhengighetsskapende eller vanedannende. men det er ikke alle som har virkning av det. Ofte benyttes Melatonin sammen med Vallergan (et antihistamin-preparat som ikke er vanedannende) i små doser.

Det er viktig med helhetlig tankegang når det gjelder lindring av symptomer som hindrer søvn, som smerter og kvalme, søvnhygiene og medikamentell behandling av selve søvnproblematikken.

ME-foreningen kjenner til tilfeller der det har blitt ME-diagnose uten at det har vært gjort søvnutredning, og der søvnapné har blitt oppdaget i ettertid. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er med grundig utredning før diagnose og at nyoppståtte symptomer utredes skikkelig.