Barn som pårørende
Når en i familien er alvorlig syk, påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Som foreldre med kronisk sykdom blir det ofte en ekstra belastning at man bekymrer seg for hvordan dette påvirker barna.
For barn og unge kan dette påvirke deres trygghet og opplevelse av å være beskyttet og passet på. Barn bekymrer seg og lurer på hva som skjer. Noen barn kan føle et ansvar eller få skamfølelse. Hverdagen endrer seg, og usikkerhet kan føre til at barn får reaksjoner de selv ikke forstår. Samtidig vil de gjerne hjelpe til så godt de kan. Det finnes likevel ikke noe enkelt svar på hvordan barn har det. Noen mestrer det som er vanskelig, mens andre strever. Dette avhenger særlig av hvor gamle barna er, og hva som har skjedd med mamma eller pappa. Små barn reagerer annerledes enn større barn. Og sykdom kan variere i type, alvorlighet og varighet.
Her er en liten oversikt over hjelpemidler for foreldre med barn som pårørende.
Tidlig ute: Selv om det aldri er for sent å gjøre noe, er det alltid best å begynne så tidlig som mulig. Da slipper bekymringene å vokse seg for store.
Åpen og inkluderende: Gjennom å være åpen gir vi hverandre lov til å gjøre noe, voksne som barn. Hvis alle i familien inkluderes i det som skjer, blir alle regnet med og verdsatt. Det er noe barn trenger.
Tilpasset barna: Barn er forskjellige og trenger forskjellige ting. Alder, personlighet og modenhet er avgjørende for barns behov.
Det er vanskelig å gi tips og råd om hva som er god hjelp til barn og unge. Spesielt når man ikke kjenner det enkelte barn og den enkelte familie. Her er likevel noen råd andre har hatt nytte av:
Ta vare på deg selv: Barna dine trenger deg i så god form du klarer å være. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å” hvile deg i form” til å være der for barna.
Snakk med barna: Barn og unge trenger konkret informasjon de forstår. La barna få vite at de ikke har skyld eller ansvar for det som har skjedd, at de har lov til å ha det bra og ikke er alene.
La barna hjelpe til: Barn ønsker å være til nytte. Gi oppgaver som er til reell hjelp, men som ikke er større enn barnet kan mestre.
La barnet leve sitt liv: Barn ønsker normale liv hvor de gjør helt vanlige ting. Aktiviteter kan også fungere som gode pauser fra sykdommen eller det som er vanskelig. Gi barnet lov til å spørre og reagere: Det er ikke lett å vite hva barn får med seg og hva de lurer på. Derfor er det godt for barn å vite at de kan spørre om ting de lurer på i stedet for å gå alene med tankene sine. Barn har også godt av å vite at det er lov å være trist eller lei seg, sinna eller glad.
Informer familie og nettverk: Hvis trygge voksne vet at mor er syk og at ting er vanskelig for tiden, kan barna ivaretas der de oppholder seg. Det kan være den gode naboen, pedagogen i barnehagen, læreren på skolen eller treneren på fotballen.
Kilder:
Helsedirektoratet om veiledning og hjelp til familien.
Her finnes det mye god informasjon om hvordan man kan hjelpe barn som er pårørende:
Helsenorge: Når barn blir pårørende.
Helsenorge: Når mor eller far blir alvorlig syk
Kreftforeningen: Når barn og ungdom blir pårørende
BarnsBeste: Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
God artikkel fra BarnsBeste: «Avgjørende at barn og unge som pårørende får en mest mulig normal hverdag»
SMIL er et program som egentlig er rettet mot barn til foreldre med psykiske problemer eller rusproblemer, men har mye som er interessant for barn som påørende generelt.
I videoen under forteller en mamma og gruppetilbudet SMIL.
