Gjestebloggen: Jeg har fått rullestol!

En liten ‘nyhet ‘ herfra: nå har jeg fått meg rullestol!

“Åh, har du blitt mye dårligere?”
… Nei, jeg har ikke det, men en rullestol gjør mine begrensninger mer synlig. Men de er ikke av nyere dato…

Å forflytte seg på beina er noe av det som tapper meg mest, og får store konsekvenser i dagene etter. Og mange dager er jeg uansett ikke istand til å gå mange skritt før det stopper opp. Derfor er min radius veldig liten.

En rullestol er et forflytningshjelpemiddel. Det er rart med det, det sitter litt langt inne å skulle ta i bruk et sånt hjelpemiddel. Briller gjør liksom ikke like mye av seg, men det er jo ingen som syns det er for mye forlangt at folk fortsatt skal kunne lese eller kjøre bil når synet svekkes. Vi har jo hjelpemiddelet briller!

Og på dager som jeg kan orke det, gleder jeg meg nå til å kunne “gå tur”, komme meg lett og raskt gjennom et kjøpesenter, forflytte meg gjennom hele byen (ja, jeg snakker om store Arendals bykjerne 😂) – ja, forhåpentligvis få være mer ute.
Nærmiljøet har jeg ikke sett annet enn fra bil på mange år.

Det her tror jeg blir bra!! 🌷

(jenta i vinden med coronasveis)

Tekst: Tonje E. Andersen

Hjelpemidler fører ikke til passivitet, tvert om, de gir ME-syke mulighet til å delta mer i det vanlige livet.

En kommunal ergoterapeut kan hjelpe deg med å kartlegge behov, og har oversikt over hva som finnes av hjelpemidler.

Nav har mye informasjon om hjelpemidler.

Om gjestebloggen:

Meninger  som kommer fram i innlegg på ME-foreningens Gjesteblogg er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis ME-foreningens syn.

Har du et innlegg du mener kunne passe på Gjestebloggen? Send innlegg om hvordan det er å leve med ME (men ikke om behandlinger/terapier eller medisiner) til post @ ME-foreningen og merk det «gjesteblogg». Vi garanterer å lese alt, men ikke at alt blir tatt inn.